Kunnskapsdeling i en prosjektbasert organisasjon? En studie av læringsmekanismer i en prosjektbasert organisasjon innen vedlikehold og modifikasjon

Abstract

I denne studien tar jeg utgangspunkt i et paradoks jeg finner i litteraturen om læring i prosjektbaserte organisasjoner. Hvor organisering i prosjekter på den ene siden legger til rette for å skape ny kunnskap, hindrer organisasjonsformen på den andre siden deling av denne kunnskapen (Bakker et.al. 2010, Morris 2012). Jeg undersøker hvilke læringsmekanismer som finnes i en prosjektbasert organisasjon, som følge av Prencipe og Tell (2001), og hvordan disse brukes (Swan, Scarbrough og Newell 2010). Jeg studerer dette i en prosjektbasert organisasjon som leverer tjenester innen vedlikehold og modifikasjon mot offshoreinstallasjoner, hvor det er et stort fokus på å sikre helse, miljø og sikkerhet. Funnene mine viser at det ikke er et like entydig fenomen som paradokset her tilsier. Jeg finner et stort antall av læringsmekanismer som organisasjonsmedlemmene har tilgang til. De er på ulike organisasjonsnivåer, individ-, prosjekt-, disiplin- og organisasjonsnivå, og gjennom ulike læringsprosesser, erfaringsakkumulering, kunnskapsartikulering og kunnskapskodifisering. Bruken av de ulike læringsmekanismene som finnes i organisasjonen er veldig variabel og differensiert. Videre finner jeg at kunden påvirker læringsmekanismene i organisasjonen, en mengde av læringsmekanismene i organisasjonen er utviklet av kunden, som organisasjonen må bruke for å levere prosjektene. Når det kommer til bruk av læringsmekanismene finner jeg tre skiller. Læringsmekanismene brukes i større grad når de er knyttet til å løse prosjektene enn om de «bare» skal dele kunnskap. «Lessons learnt»-møter prioriteres høyere på fagdisiplinene enn i prosjektene, og læringsmekanismer for kunnskapskodifisering brukes mer i prosjektene enn i disiplinene. Rapportering av prosjektdokumentasjon gjøres i større grad enn å hente opp dokumentasjon fra avsluttede prosjekter. Å utnytte erfaringsdata, gjøres derimot i stor grad i forhold til å rapportere egne erfaringer og feil. Disse ulikhetene ses opp mot målsetninger i organisasjonens enheter og sosialt skapte normer og regler i organisasjonen og dens enheter.