Assessment of Oral English. A study of Assessment Practice of Oral English at Lower Secondary Schools in Norway

Abstract

The assessment of oral English is an important field in the subject of English. However, there are certain challenges when carrying out oral assessment. Assessing spontaneous interactions in the classroom, daily participation in class and oral competence in general is more challenging than e.g. assessing prepared oral production and written English, as the criteria for an overall assessment of oral production in the classroom might be vaguer. One of the aims with this thesis was therefore to explore how teachers at Norwegian lower secondary schools meet these challenges when assessing their students. Another important aspect of assessment is to inform the students clearly about which competences the teachers assess, what is expected of them to attain various competence aims in oral English, and also by which criteria the assessment is carried out. One of the aims of this thesis has therefore been to investigate whether the students are familiar with the criteria by which they are assessed. Further, this thesis has investigated whether the students are aware of which competences their teacher bases the oral mark on and whether they are notified of various assessment situations. It was therefore interesting to explore if there was a gap between the teachers' assessment practice and the students' understanding of the assessment. To explore the field, the thesis has employed mixed methods; a survey, where 130 students participated, in addition to carrying out interviews with 7 teachers and 21 students. Combining methods provided the study with a larger amount of material for analysis, and the material could thus be analysed from more than one perspective. Results from the study show that the students have the opportunity to demonstrate spontaneous language in the classroom through various classroom activities, but such oral production is rarely assessed separately with a mark. Most teachers conduct an impression judgement based on the teacher's reflections regarding the impression of the students' oral accomplishments. Many students are aware of this assessment practice, whilst others believe that their performance on pre-arranged assessment situations, such as prepared oral presentations is the basis for the oral mark. The results also show that there is a certain variation within the student group regarding whether the students are aware of assessment criteria and what the teacher base the oral mark on, however, some teachers are better than others in passing on information regarding assessment to their students. The conclusion is that many students do not have sufficient information regarding assessment criteria and which competences their teacher bases the oral mark on; hence, information on such important issues should be passed onto the students in a clearer manner.

Vurdering av muntlig engelsk er et viktig område i undervising av engelsk. Det er likevel noen utfordringer knyttet til vurdering av muntlig engelsk, siden kriteriene for å vurdere muntlig engelsk kan være mindre konkrete enn ved skriftlig vurdering av engelsk. Det er spesielt vurderingen av spontant språk i forbindelse med samtaler og diskusjoner i klasserommet som er utfordrende, men også generell vurdering av det muntlige språket som produseres i klasserommet. Et av målene med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere på norske ungdomsskoler møter disse utfordringene når de vurderer sine elever. Et annet viktig aspekt ved vurdering er å informere elevene om hva de blir vurdert i, hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen og hvordan vurderingen er knyttet til de ulike kompetansemålene i den nasjonale læreplanen, kunnskapsløftet. Et annet mål med denne masteroppgaven har derfor vært å undersøke i hvilken grad elevene er informert om ulike vurderingssituasjoner og om de kjenner til vurderingskriteriene de blir vurdert etter. Videre har studien undersøkt om elevene er klar over hva som er grunnaget for den muntlige karakteren i faget, og om det er stor avstand mellom det lærerne vurderer og det elevene oppfatter angående lærerens vurderingspraksis. Studien har tatt i bruk to ulike metoder for å belyse temaet fra flere sider: det er gjennomført en elevundersøkelse ved hjelp av spørreskjema i tillegg til intervju med både lærere og elever. Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene får demonstrert spontant språk gjennom ulike oppgaver, men slike oppgaver vurderes sjelden med separat karakter. De fleste lærerne vurderer den samlede muntlige kompetansen til elevene og baserer den muntlige karakteren på det inntrykket de danner seg på bakgrunn av dette. Mange elever er innforstått med denne vurderingspraksisen, mens andre mener det er avtalte muntlige presentasjoner som danner grunnlaget for den muntlige karakteren. Resultatene viser også at det er en viss variasjon innad i elevgruppene om hvorvidt de er klar over vurderingskriterier og grunnlaget for den muntlige karakteren, og at noen lærere lyktes bedre enn andre i å informere elevene om vurderingspraksisen sin. Konklusjonen er at mange elever ikke kjenner godt nok til vurderingskriteriene lærerne legger til grunn for vurderingen, og at informasjon om kriterier og karaktergrunnlag bør informeres tydeligere til elevene.