Third Time's the Charm: Revisions in Frances Hodgson Burnett's Story of Sara Crewe

Abstract

This Master's thesis examines Frances Hodgson Burnett's three versions of the story of Sara Crewe. The story was published as a novella, a play and a novel; Sara Crewe: Or What Happened at Miss Minchin's, The Little Princess and A Little Princess between 1887 and 1905. Because the story is published during a period of great change within children's literature, the main focus of investigation is the extent to which it is possible to trace those changes within different versions of the same story. The thesis is divided into three chapters: The Stories within the Story: Intertextuality and Inter-Texts in the Story of Sara Crewe," Rewriting Cinderella' and Recycling Fairy Tale Motifs," and Ideology and Didacticism in the Story of Sara Crewe."

Denne masteroppgaven tar for seg Frances Hodgson Burnetts tre versjoner av historien om Sara Crewe, publisert i perioden 1887-1905 som kortroman med tittelen Sara Crewe: Or What Happened at Miss Minchin's, som skuespill med tittelen The Little Princess og som roman med tittelen A Little Princess. Siden fortellingen er publisert i tre versjoner i en periode hvor barnelitteraturen var i utvikling, er det mulig å vurdere revideringene gjenomført av forfatteren opp mot endringer i litterærere trender, sosiohistoriske forhold og holdninger om barn. Første kapittel utforsker hvordan alle tre versjonene av historien om Sara Crewe fremstår som en smeltedigel av literære og historiske allusjoner samt intertekstualitet. Burnett bryter med noen literære tradisjoner og sjangre, men velger å inkorporere andre, noe som illustrerer at hun lot seg påvirke av aktuelle litterære bevegelser, spesielt innenfor barnelitteraturen. Andre kapittel undersøker det nære forholdet mellom historien om Sara Crewe og eventyrsjangeren. Aller nærmest er dette forholdet til eventyret "Askepott." Ved å spille på elementer fra eventyret plasserer historien seg i en etablert littærer tradisjon. Noen elementer av eventyret blir mindre tydelige i de senere versjonene, og det virker som om endringene gjør historien mer realistisk og enklere for en ung leser å forholde seg til. Tredje kapittel retter søkelyset mot ideologi og didaktikk. Her er det tydelig at det er motstridende meldinger i tekstene. Det didaktiske budskapet som er presentert er nobelt, og fremmer idealer som likhet og nestekjærlighet, men klasse- og kjønns- ideologiene kompliserer til dels dette buskapet. I tillegg finnes det motstridende presentasjoner av imperialismen og dens effekter i hjemlandet og i koloniene. Det er derfor en uoverensstemmelse mellom tekstens beviste og den ubeviste budskap.