Show simple item record

dc.contributor.authorAlver, Svanhildeng
dc.date.accessioned2009-10-22T07:58:03Z
dc.date.available2009-10-22T07:58:03Z
dc.date.issued2009-05-10eng
dc.date.submitted2009-05-10eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/3536
dc.description.abstract14 medarbeidere på syv ulike barneverntjenestesteder ble i 2008 intervjuet om hva de opplevde som hemmende eller fremmende for at fosterhjemsplasserte barn kan få sin situasjon vurdert opp mot lov om barneverntjenester § 4-20 - adopsjon. Informantenes synspunkter ble fortolket i lys av barnevernets kontekstuelle sammenheng. Den kontekstuelle sammenhengen var her faktorer hentet fra egen arbeidshverdag etter 20 år i feltet, disse blir presentert i studien. Faktorer var knyttet til lovverk, organisasjon og personer. Kjernespørsmålet var ikke spørsmålet om fosterbarn skal adopteres eller ikke, men om barn skal få vurdert sin situasjon etter kriteriene i § 4-20: Er det til dette barnets beste at det blir adoptert, eller vil det være til dette barnets beste å fortsatt være fosterbarn? Hva hindrer eller fremmer at barna får sin situasjon vurdert? Fremmende vil det være at fosterbarn etter gitte kriterier kan ha en selvskreven rett til å få sin sak vurdert, jfr nyere forskningsresultater og barnekonvensjonens artikkel 3 - "Barnets beste". Så får resultatet av vurderingen være avgjørende for om det fremmes adopsjonssak for fylkesnemnda eller ikke. Fremmende er det også at barneverntjenestens medarbeidere er grunnleggende opptatt av at fosterbarn må trygges. Hemmende er det at barnevernsmedarbeidere og tjenestesteder, som må initiere denne type vurderinger, ikke er en ensartet gruppe. De har ulike personlige og profesjonelle preferanser, og der er ulikheter i kompetanse og ressurser. Dermed kan de ikke foreta den type beslutninger alene, dersom barn skal få like tjenester uavhengig av tjenestested eller kommune. Hemmende blir det også at det ikke er departementale krav eller handlingsveiledere til denne type vurderinger, slik det er til de fleste andre av tjenestens lovpålagte oppgaver. I dette perspektivet er Barne- og likestillingsdepartementet, i kraft av sin autoritet, et hinder for at fosterbarn kan få sin situasjon vurdert etter lov om barneverntjenester § 4-20. Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon.en
dc.format.extent429674 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectFosterbarnnob
dc.subjectAdopsjonnob
dc.subjectBarnevernnob
dc.title"Hvilke faktorer fremmer eller hemmer at fosterbarn får vurdert sin situasjon med henblikk på adopsjon, (lov om barneverntjenester § 4-20).”nob
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMasternob
dc.type.courseMABARN350eng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus799999eng
dc.type.programMAPS-BARNeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record