Show simple item record

dc.contributor.authorBrændmo, Håvard Follevågeng
dc.date.accessioned2011-01-05T12:33:54Z
dc.date.available2011-01-05T12:33:54Z
dc.date.issued2010-05-31eng
dc.date.submitted2010-05-31eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/4382
dc.description.abstractHovedmålet med denne masteroppgaven er å undersøke om obligasjonsspread, gitt ved rentedifferansen mellom høyrenteobligasjoner og sikre obligasjoner, har forklaringskraft på fremtidig økonomisk aktivitet. Oppgaven tar først for seg teori rundt obligasjoner og konjunkturanalyse. En sentral teori er teorien om den finansielle akselerator. Med bakgrunn i den teoretiske delen finner jeg at obligasjonsspread har en sammenheng med konjunkturer fordi den inkorporer forventninger om fremtidig mislighold og har risikopremier som er motsykliske. Videre viser korrelasjonsanalyser at obligasjonsspread har en klar negativ sammenheng med sysselsettingsvekst, og at den er en ledende indikator. Den empiriske metoden omfatter to ulike økonometriske analyser. Den første analysen går ut på å undersøke om obligasjonsspread har forklaringskraft på sysselsettingsvekst i fremtiden. Testresultatene viser at koeffisientestimatene er statistisk signifikant og at obligasjonsspread har forklaringskraft. Som forventet er variabelen for obligasjonsspread negativ for alle horisonter, noe som betyr at en høyere verdi av obligasjonsspread impliserer en lavere sysselsettingsvekst i fremtiden. Den andre analysen innebærer å sammenligne forklaringskraften til høyrenteobligasjonsspread mot terminstruktur. Her viser testresultatene at koeffisientestimatene for terminstruktur ikke er statistisk signifikant, og har lave forklaringsverdier både in-sample og out-of-sample. Modellen med obligasjonsspread derimot, har statistisk signifikante koeffisienter og høy forklaringskraft. Prognoseestimatene for out-of-sample er ikke like gode i dette tilfellet, og har relativ høy forklaringsfeil. Dette kan skyldes at den perioden som blir predikert feil er en del av finanskrisen. Denne perioden bærer preg av turbulente finansmarkeder som kan ha påvirket obligasjonsspread mer enn det fundamentale forhold tilsier. Analysene i oppgaven baserer seg på beregninger gjort i STATA og Excel.en
dc.format.extent725224 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleObligasjonsspread og konjunktursyklernob
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMasternob
dc.type.courseECON390eng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212nob
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus734103eng
dc.type.programMASV-SØKeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record