| dc.description.abstract | Hovedmålet med denne masteroppgaven er å undersøke om obligasjonsspread, gitt ved rentedifferansen mellom høyrenteobligasjoner og sikre obligasjoner, har forklaringskraft på fremtidig økonomisk aktivitet. Oppgaven tar først for seg teori rundt obligasjoner og konjunkturanalyse. En sentral teori er teorien om den finansielle akselerator. Med bakgrunn i den teoretiske delen finner jeg at obligasjonsspread har en sammenheng med konjunkturer fordi den inkorporer forventninger om fremtidig mislighold og har risikopremier som er motsykliske. Videre viser korrelasjonsanalyser at obligasjonsspread har en klar negativ sammenheng med sysselsettingsvekst, og at den er en ledende indikator. Den empiriske metoden omfatter to ulike økonometriske analyser. Den første analysen går ut på å undersøke om obligasjonsspread har forklaringskraft på sysselsettingsvekst i fremtiden. Testresultatene viser at koeffisientestimatene er statistisk signifikant og at obligasjonsspread har forklaringskraft. Som forventet er variabelen for obligasjonsspread negativ for alle horisonter, noe som betyr at en høyere verdi av obligasjonsspread impliserer en lavere sysselsettingsvekst i fremtiden. Den andre analysen innebærer å sammenligne forklaringskraften til høyrenteobligasjonsspread mot terminstruktur. Her viser testresultatene at koeffisientestimatene for terminstruktur ikke er statistisk signifikant, og har lave forklaringsverdier både in-sample og out-of-sample. Modellen med obligasjonsspread derimot, har statistisk signifikante koeffisienter og høy forklaringskraft. Prognoseestimatene for out-of-sample er ikke like gode i dette tilfellet, og har relativ høy forklaringsfeil. Dette kan skyldes at den perioden som blir predikert feil er en del av finanskrisen. Denne perioden bærer preg av turbulente finansmarkeder som kan ha påvirket obligasjonsspread mer enn det fundamentale forhold tilsier. Analysene i oppgaven baserer seg på beregninger gjort i STATA og Excel. | en_US |
