Show simple item record

dc.contributor.authorKvæstad, Christopher Fredrikeng
dc.date.accessioned2011-09-02T06:23:59Z
dc.date.available2011-09-02T06:23:59Z
dc.date.issued2010-11-21eng
dc.date.submitted2010-11-21eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/4916
dc.description.abstractThe motivation behind this thesis is to see how house symbolism and ancestor cult manifest itself in the Central Anatolian Neolithic settlements of Aşıklı Höyük and Çatalhöyük, limited to the period ECA II/III (8200-6200/6000 BC). The house is the centre in daily life as well as a being the focal point for cult and ritual practices. I have argued that the house itself was a symbol reflecting on the human body. The connections between the house, the ancestors buried beneath its floors, and the transformational qualities of the hearth, are so apparent that they might be perceived as a symbolic cosmos within the built structure. The Central Anatolian Neolithic is marked by the multiple building sequences, reproducing almost identical structures on top of each other over several centuries. In my opinion this practice was used to maintain a connection between the house as a living entity and the people inhabiting it, through the means of burying the ancestors inside; connecting the past to the present. The hearth and the burials, located in separate spaces inside the house, could on one hand not be located in the same area, yet placed in the same building. This illustrates how interconnected the ancestor was to the house, and how the house itself must be reflected on as more than just four walls with a roof.en_US
dc.description.abstractUtgangspunktet mitt for denne masteroppgåva er å sjå korleis huset og forfedrekult manifesterte seg sjølve på buplassane Aşıklı Höyük og Çatalhöyük i det sentral anatoliske Neolittikum, avgrensa til periodane ECA II/III (8200-6200/6000 f.kr). Huset var her ein sentrum for det daglege liv, samt ein hovudarena for både kult og rituell praksis. Eg har argumentert for at huset i seg sjølve var eit symbol som gav referansar til menneskekroppen. Sambandet mellom huset, forfedrane som vart gravlagde under husgolvet, samt eldstadens kvalitetar, er så tydlege at ein må rekne med at det dreiar seg om eit symbolsk univers som er tilknytta bygningen. Neolittikum i sentral Anatolia er kjend for sine repeterande byggesekvensar, som reproduserte nesten identiske bygningar oppå kvarandre i ein periode som strekk seg over fleire hundre år. Eg tolkar dette som ein skikk som vart halden for å behalde forbindinga mellom huset som eit levande objekt, og personane som budde i det. Det blei gjort ved å gravlegge forfedra innandørs, for å binde saman fortid og nåtid. Omnen og dei gravene vart plassert på separate område inne i huset. Dei kunne ikkje plassert på same areal, men samstundes blei ikkje dei ikkje plasserte i kvar sitt hus. Dette illustrerar kor viktig forfedra var i huskonteksten, og at huset må bli tolka som meir enn berre fire vegger under eit tak.en_US
dc.format.extent1669319 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectNeolithiceng
dc.subjectCentral Anatoliaeng
dc.subjectHouseeng
dc.subjectAncestor Culteng
dc.titleHouse symbolism and ancestor cult in the Central Anatolian neolithiceng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Arkeologinob
dc.type.courseARK350eng
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Archeology: 090eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus713306eng
dc.type.programMAHF-ARKeng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record