BORA - UiB

Bergen Open Research Archive

House symbolism and ancestor cult in the Central Anatolian neolithic

Bergen Open Research Archive

Show simple item record

dc.contributor.author Kvæstad, Christopher Fredrik
dc.date.accessioned 2011-09-02T06:23:59Z
dc.date.available 2011-09-02T06:23:59Z
dc.date.issued 2010-11-21
dc.date.submitted 2010-11-21 en_US
dc.identifier.uri http://hdl.handle.net/1956/4916
dc.description.abstract The motivation behind this thesis is to see how house symbolism and ancestor cult manifest itself in the Central Anatolian Neolithic settlements of Aşıklı Höyük and Çatalhöyük, limited to the period ECA II/III (8200-6200/6000 BC). The house is the centre in daily life as well as a being the focal point for cult and ritual practices. I have argued that the house itself was a symbol reflecting on the human body. The connections between the house, the ancestors buried beneath its floors, and the transformational qualities of the hearth, are so apparent that they might be perceived as a symbolic cosmos within the built structure. The Central Anatolian Neolithic is marked by the multiple building sequences, reproducing almost identical structures on top of each other over several centuries. In my opinion this practice was used to maintain a connection between the house as a living entity and the people inhabiting it, through the means of burying the ancestors inside; connecting the past to the present. The hearth and the burials, located in separate spaces inside the house, could on one hand not be located in the same area, yet placed in the same building. This illustrates how interconnected the ancestor was to the house, and how the house itself must be reflected on as more than just four walls with a roof. en_US
dc.description.abstract Utgangspunktet mitt for denne masteroppgåva er å sjå korleis huset og forfedrekult manifesterte seg sjølve på buplassane Aşıklı Höyük og Çatalhöyük i det sentral anatoliske Neolittikum, avgrensa til periodane ECA II/III (8200-6200/6000 f.kr). Huset var her ein sentrum for det daglege liv, samt ein hovudarena for både kult og rituell praksis. Eg har argumentert for at huset i seg sjølve var eit symbol som gav referansar til menneskekroppen. Sambandet mellom huset, forfedrane som vart gravlagde under husgolvet, samt eldstadens kvalitetar, er så tydlege at ein må rekne med at det dreiar seg om eit symbolsk univers som er tilknytta bygningen. Neolittikum i sentral Anatolia er kjend for sine repeterande byggesekvensar, som reproduserte nesten identiske bygningar oppå kvarandre i ein periode som strekk seg over fleire hundre år. Eg tolkar dette som ein skikk som vart halden for å behalde forbindinga mellom huset som eit levande objekt, og personane som budde i det. Det blei gjort ved å gravlegge forfedra innandørs, for å binde saman fortid og nåtid. Omnen og dei gravene vart plassert på separate område inne i huset. Dei kunne ikkje plassert på same areal, men samstundes blei ikkje dei ikkje plasserte i kvar sitt hus. Dette illustrerar kor viktig forfedra var i huskonteksten, og at huset må bli tolka som meir enn berre fire vegger under eit tak. en_US
dc.format.extent 1669319 bytes en_US
dc.format.mimetype application/pdf en_US
dc.language.iso eng en_US
dc.publisher The University of Bergen en
dc.subject Neolithic en
dc.subject Central Anatolia en
dc.subject House en
dc.subject Ancestor Cult en
dc.title House symbolism and ancestor cult in the Central Anatolian neolithic en_US
dc.type Master thesis en_US
dc.type.degree Master i Arkeologi en_US
dc.type.course ARK350 en_US
dc.subject.nsi VDP::Humanities: 000::Archeology: 090 en_US
dc.subject.archivecode Mastergrad en_US
dc.subject.nus 713306 en_US
dc.type.program MAHF-ARK en_US


Files in this item

 

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Search BORA


Browse

My Account