Roles and Rationales in the Negotiations of the First Review Conference of the Treaty of Non-Proliferation of Nuclear Weapons, 1973-1975

Abstract

The post-war period has been characterized by both national and international efforts to restrict nuclear technology to peaceful purposes. When the nuclear bombs were dropped over Hiroshima and Nagasaki in August 1945, the world entered a new era in which the survival of humanity can no longer be assumed. This thesis contributes towards expanding knowledge of the institutionalization of an international nuclear non- proliferation norm by examining the first Review Conference of the NPT. Despite its obvious historical relevance as both the first conference to review the operation of an arms regulating treaty, and as the model for the periodic review system, an unprecedented enforcement mechanism for international law that is of great current importance, the first Review Conference of the NPT, has not been subjected to historical research. The recent availability of the extensive official British records from the review negotiations has presented the opportunity to describe the first Review Conference very differently from how it has been portrayed in biographical accounts. According to the findings presented in this thesis, the review negotiations were characterized by a large degree of consultations, cooperation and compromise, not only within, but also across the caucuses.The thesis argues that the roles played by Sweden and the United Kingdom were decisive for the conduct and outcome of the review negotiations. Two factors presented these two states with the opportunity to play pivotal roles in bringing about the conference compromise. Both Sweden and the United Kingdom had a special incentive to act as mediators in the review negotiations. However, a precondition for their maneuverability was the character of the conflict between the superpowers, the détente.

Denne masteroppgaven er et bidrag til å øke kunnskapen om institusjonaliseringen av en internasjonal ikkespredningsnorm. Atomteknologi gjør utslettelse av alt menneskeliv mulig. Det internasjonale samfunn har derfor bygget et regelverk som i størst mulig grad begrenser atomteknologien til fredelig bruk. Regelverket er basert på flere traktater, deriblant ikkespredningstraktaten, Treaty of Non-Proliferation of Nuclear Weapons (NPT) som trådde i kraft i 1970. NPT forbyr alle land som per 1. januar 1967 hadde atomvåpen å bidra til spredningen av atomvåpenet, mens alle land som ikke har atomvåpen, forplikter seg til å avstå fra å tilegne seg eller utvikle atomvåpen eller andre kjernefysiske eksplosiver. Ikkespredningsregimet er et understudert tema i moderne historie. Fremforhandlingene av internasjonal atomvåpenregulering er hovedsakelig beskrevet av politikere og diplomater som har deltatt i prosessen. Deres bidrag setter i liten grad forhandlingsforløpene inn i en historisk prosess, og fremstiller diplomatiet som preget av konflikt og nederlag. Spesielt er dette tilfellet for den første tilsynskonferansen for ikkespredningstraktaten. Fem år etter at NPT trådde i kraft ble det avholdt en tilsynskonferanse for traktaten i Genève. Konferansen var angitt i traktaten, men utover konferansens generelle formål inkluderte NPT ingen veiledning til hvordan tilsynet skulle avholdes. Denne masteroppgaven har derfor hatt som formål å forklare hvilke aktører og interesses som var avgjørende for utformingen og gjennomføringen av denne konferansen Ved å analysere aktørenes tilnærming til, og oppførsel under fremforhandlingene av både tilsynskonferansens prosedyre i forkant av konferansen, og forhandlingene under konferansene, bidrar denne masteroppgaven til å nyanse fremstillingen av den første tilsynskonferansen for ikkespredningstraktaten. Oppgaven viser hvordan forhandlingene var preget av en stor grad av samarbeid og kompromiss, ikke bare internt, men også på tvers av grupperingene. Mangfoldet av konflikt var forutsetning for dette samarbeidet. Politiske motsetninger i forhandlingene, détente mellom USA og Sovjet Unionen, samt Kinas gjenintegrering i verdenssamfunnet og den første indiske atomvåpenprøvesprengningen i forkant av konferansen bidro til å skape et handlingsrom som spesielt Storbritannia og Sverige maktet å utnytte. Den første tilsynskonferansen satt presedensen for et periodisk tilsyn av ikkespredningstraktaten. I dag fungerer dette tilsynet som et internasjonalt styringsorgan for ikkespredingsregimet, og funnene presentert her har derfor stor aktualitet.