Global Perspectives on World Trade, 1500 - 1750

Abstract

Global history is a historical genre with a long history, but it is only in recent years it has seen a renaissance of sorts. It has indeed been dubbed a genre that is both old and new. The genre can be divided into three approaches: (i) theoretical, (ii) historiographical and (iii) single topic approach. Does the genre of global history offer truly global narratives? The answer to this would be yes. Through a review of two books based on a conference called Rise of Merchant Empires in 1987, it is established that global history do indeed offer global narratives, especially when using world trade as a theme. Global history as a genre has the possibility to become important in maintaining proper objective histories free from centrisms in a time where the extreme right sees a increase in support.

Global historie er en historisk sjanger som har en lang og omfattende historie, men det er først utover etterkrigstiden at den virkelig er begynt å bli virkelig oppdaget innenfor store akademiske miljø. Sjangeren skal se på de lange linjene og utviklingstrekkene i menneskenes historie enn den fokuserer på enkeltbegivenheter. Der den fokuserer på enkeltbegivenheter skal sjangeren fortsatt plassere de enkelte begivenhetene i en større, global kontekst. Global historie kan deles opp i tre undergrupper; teoretisk, historiografisk og fokus på enkeltbegivenheter med bredt perspektiv. Den teoretiske undergruppen som domineres av sivilisasjonsanalyse og verdens-systemanalyse har lagt et viktig grunnlag for fremveksten av sjangeren, men det vil argumenteres at mangelen på empirisk grunnlag innen den teoretiske undergruppen av global historie gjør at det er fokus på enkeltbegivenheter i et bredt og globalt perspektiv som har størst mulighet til å takle utfordringene historiefaget står ovenfor i fremtiden; f.eks. politisk press og fremveksten av partier på den ekstreme høyresiden. Testet opp mot verdenshandel som tema blir det gitt en gjennomgang av hvordan to bøker som var resultatet av konferansen Rise of Merchant Empires i 1987 holder seg til de globalhistoriske teorier og om de faktisk klarer å unngå å falle i fellen som eurosentrisme er. Det blir identifisert tre feller som globalhistorikere kan gå i; (i) Orientalisme, (ii) generalisering og (iii) eurosentrisme og andre former for sentrismer". Global historie er viktig da det har en evne til å føre til økt forståelse for kulturer og områder som for mange fremstår som fremmede. Global historie kan bryte ned fordommer, og sjangeren har muligheten til å være en viktig brems mot den økte oppslutningen om det ekstreme høyre og økte nasjonalistiske tendenser. Det er derfor også ønskelig at man benytter seg av lærdom fra global historie også når man skriver lokalhistorie ol. Globale perspektiver kan gi nye syn på godt etablerte historiske modeller; alle kan ta lærdom av å plassere den historiske forskningen sin i en global kontekst.