Show simple item record

dc.contributor.authorOlsen, Henning Stokkelandeng
dc.date.accessioned2012-09-28T11:02:47Z
dc.date.available2012-09-28T11:02:47Z
dc.date.issued2012-06-07eng
dc.date.submitted2012-06-07eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/6063
dc.description.abstractVinteren 2009/-10 opplevde Bergen at luftkvaliteten ble svært dårlig. Uvanlige værforhold forverret Bergens permanente luftkvalitetsproblemer og bidro til å skape en ekstraordinær forurensningsepisode. Den dårlige luftkvaliteten utgjorde en helsemessig utfordring for befolkningen, og en rekke aktører fra ulike forvaltningsnivå og sektorer engasjerte seg for å få bukt med problemet og sikre byens befolkning ren luft. Siktemålet med studien er å beskrive og forklare luftforurensningskrisens forløp, håndtering og ettervirkning. Dette vil jeg gjøre ved å fokusere på følgende problemstilling: «Beskrive og forklare Bergen kommunes håndtering av den ekstreme luftforurensningen i Bergen vinteren 2009/-10» Studien har et beskrivende og et forklarende siktemål. Oppmerksomheten i den beskrivende delen rettes først og fremst mot Bergen kommunes håndtering av den ekstreme luftforurensningen, og samarbeidet med andre involverte aktører. Her vil jeg vektlegge hvilke tiltak de involverte myndighetene iverksatte for å hindre krisen i å eskalere samt utfordringer knyttet til flernivåstyring, spesialisering og samordning. Foruten selve håndteringen av krisen, vil avhandlingen ta for seg hvilke forebyggende tiltak kommunen gjennomførte i forkant og hvilke ettervirkninger krisen fikk med særlig fokus på læring og endring. For å svare på problemstillingens forklarende del benyttes tre organisasjonsteoretiske perspektiver - et instrumentelt-strukturelt perspektiv, et interessehevdingsperspektiv og et institusjonelt-kulturelt perspektiv - for å forstå og forklare luftforurensningskrisens forløp, håndtering og ettervirkning. Avhandlingen viser at det var gjort få forebyggende tiltak i forkant av luftforurensningskrisen, og at de som var etablert ikke fungerte etter hensiktene. Det tok lang tid før politiske og administrative ledere i Bergen kommune erkjente at de stod ovenfor en krise. Når krisen først ble erkjent ble imidlertid en omfattende tiltaksinnsats iverksatt, uten å resultere i merkbart redusert trafikk eller bedret luftkvalitet. Samordningen var preget av uklare ansvarsforhold og spenninger mellom ulike forvaltningsnivå og sektorer. Avhandlingen viser dessuten at luftforurensningskrisen har resultert i visse oppfølgingstiltak, både lokalt og nasjonalt, samt at problematikken omkring lokal luftforurensning har stått sentralt på den politiske agendaen og i det offentlige ordskiftet i etterkant. Ut fra studien synes håndteringen av luftforurensingskrisen i Bergen i ulik grad å ha vært preget av individuelle aktørers påvirkning, interessemotsetninger og institusjonsforsvar.eng
dc.format.extent1038530 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectKriseeng
dc.subjectKrisehåndteringeng
dc.subjectLokal luftforurensningeng
dc.subjectBergen kommuneeng
dc.subjectFlernivåstyringeng
dc.subjectWicked problemseng
dc.subjectMiljøproblemeng
dc.subjectKvalitativt casestudieeng
dc.subjectInstitusjonelt-kulturelt perspektiveng
dc.subjectInteressehevdingsperspektiveng
dc.subjectInstrumentelt-strukturelt perspektiveng
dc.subjectSamordningeng
dc.subjectSpesialiseringeng
dc.subjectRisikoeng
dc.titleEn krise som lå i luften. En studie av Bergen kommunes håndtering av den ekstreme luftforurensningen i Bergen vinteren 2009/-10eng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMasternob
dc.type.courseAORG350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus731111eng
dc.type.programMASV-AORGeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record