Show simple item record

dc.contributor.authorSæterdal, Ingeborg Keng
dc.date.accessioned2012-10-01T06:18:22Z
dc.date.available2012-10-01T06:18:22Z
dc.date.issued2012-05-14eng
dc.date.submitted2012-05-14eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/6074
dc.description.abstractSammendrag Denne oppgaven tar for seg samhandling mellom lærer og elev i en pedagogisk situasjon. Skolen kan bli sett på som en arena med egne koder og regler for samhandling. Denne studien tar utgangspunkt i en klasse i Frankrike og en klasse i Norge. Jeg har nærmet meg emnet gjennom en observasjonsstudie. Analysen av funnene er både deskriptiv og komparativ. Forskningsspørsmålene handler om hvordan samhandlingen utspiller seg og hvordan og på hvilken måte lærer og elev snakker til hverandre på i en klasseromssituasjon. For å finne svar på dette gjennomførte jeg en observasjon på to ulike videregående skoler, en i Frankrike og en skole i Norge. I løpet av feltarbeidet tok jeg notater av det som ble sagt og gjort i løpet av timene. Det er disse notatene som danner utgangspunktet for analysen. For å beskrive samhandlingen har jeg anvendt Goffman sine teatermetaforer. Siden dette er en studie som foruten å være sosiologisk også er pedagogisk og lingvistisk, har jeg brukt den norske pedagogen Nordahl (2002) og den franske lingvisten Kerbrat-Orecchioni (2011) i analysen. Noen av hovedfunnene i denne studiene dreier seg om måten samhandlingen utspiller seg på. Jeg merket meg at i Frankrike er samhandlingen i stor grad styrt av læreren. Det er hun som bestemmer temaet og hvem som kan ta ordet i timene. Både åpning og lukking av samhandlingssituasjonene bestemmes av henne. I Norge så dette ut til å være en forhandling mellom lærer og elev. Elevene kunne i større grad påvirke gjennomføringen av timene. De kunne også åpne og lukke samhandlingene. Noen ganger noterte jeg at de også introduserte nye temaer. Et annet funn er området eller stedet samhandlingen foregår på. I Frankrike observerte jeg at undervisning og samhandling alltid foregikk offentlig eller i plenum. Det vil si at læreren og elevene aldri hadde utveksling mellom to eller tre personer uten at de andre elevene var tilskuere til samhandlingen. I Norge observerte jeg både en privat og offentlig samhandling. Den offentlige samhandlingen fant som regel sted når informasjonen var nødvendig for samtlige elever. Ellers ble det gitt enkelt informasjon til hver av elevene. Hvordan de ulike lærerne uttrykker seg er også et av hovedfunnene i denne oppgaven. Formuleringen til den franske læreren virker mer direkte enn den norske læreren sin formulering. Den norske læreren har en mildere fremtoning som ytterligere er preget av ord som mykner uttrykket. Til slutt er det noen funn på høflighet. I Frankrike observerte jeg to fenomener av høflighet, en formell høflighet og en mer uhøflig fremtoning. I den norske klassen registrerte jeg en mer familiær eller uformell høflighet.eng
dc.format.extent1941860 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isofreeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleLa mise en scène en classeeng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Fransknob
dc.type.courseFRAN350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus711125eng
dc.type.programMAHF-FRANeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record