Inwiefern können Lehrwerke die interkulturelle Kompetenz der Lernenden fördern? Eine Lehrwerkanalyse zweier norwegischer DaF-Lehrwerke in Bezug auf das interkulturelle Leistungsvermögen derer Texte und Aufgaben.

Abstract

Interkulturell kompetanse refererer til hensiktsmessig kommunikasjon og tenkning i møte med mennesker som har en annen måte å tenke og kommunisere på enn man selv (Dypedahl & Bøhn, 2017:14) og anses som en nøkkelkompetanse i en verden preget av globalisering og digital kommunikasjon (Udir, 2006:2). Relevansen av interkulturell kompetanse i fremmedspråksdidaktisk nexus gjenspeiles også i fagfornyelsens formuleringer, der interkulturell kompetanse ble stipulert som et kjerneelementen i læreplan for fremmedspråk (Udir, 2019). For å kunne fremme en sådan sammensatt kompetanse kreves det i utdanningssammenheng både adekvate læremidler og interkulturelt kompetente lærere. Oppgavens formål og overordnede forskningsspørsmål er å belyse i hvilken grad bruk av lærebøker kan fremme elevenes interkulturell kompetanse. For å kaste lys over korpuset — som består av både tekster og oppgaver i to forskjellige lærebøker for tysk I på ungdomstrinnet — ble det utviklet to analyseapparater som i sin metodisk helhet belyser sentrale delmål innenfor interkulturell læring. Metoden baseres på Eides (2012) forskningsspørsmål — som ble utviklet i forbindelse med hennes doktorgradsavhandling — med relevant teori og aktuell forskning i henhold til interkulturell kompetanse. Analysen av datamaterialet i korpuset viser at de to læreverkene vektlegger forskjellige kulturelle innhold som fremstilles i tekstene; hverdagslige innhold på ene siden og samfunnsmessige, geografiske og historiske emner på den andre siden. De fleste oppgavene fra de aktuelle lærebøkene befatter seg med repetisjon av kulturelle fakta — som er et viktig utgangspunkt for utvikling av interkulturell kompetanse — men er i liten grad preget av refleksjon, noe som regnes som et grunnleggende aspekt for utvikling og øking av elevenes interkulturell kompetanse. I et av læreverkene er forekomsten av oppgaver som etablerer en sammenheng mellom vesentlige kulturelle aspekter fra målspråksområdene og elevenes egen bakgrunn — noe som ifølge Chudak (2013:14) utgjør et sentralt element i interkulturelt læring — ikke tilstrekkelig for å fremme elevenes interkulturell kompetanse.