Effekten av fedrekvote på sannsynlighet for skilsmisse

Abstract

Fedrekvoten ble innført i Norge den 1. april 1993 med formål om jevnere fordeling av arbeid i husholdning og i yrkeslivet blant kvinner og menn. Formålet med masteroppgaven er å undersøke om fedrekvoten har en effekt på skilsmissesannsynlighet, ved at fedre som i større grad deltar i omsorgen for barn kan tenkes å gi mer stabile familier. Ved å benytte paneldata fra FD Trygd i en RD-analyse, forsøker jeg med denne utredningen å undersøke om det er en kausalitet mellom fedrekvote og skilsmissesannsynlighet. Foreldre av barn født før 1.april 1993, sammenliknes med foreldre av barn født etter denne datoen. Analysen viser ingen signifikante effekter på skilsmissesannsynligheten blant de foreldre som fikk barn etter reformen. Det tas høyde for at de som får tilbud om fedrekvote også må oppfylle visse inntektskrav i forbindelse med rett til foreldrepenger, men estimeringen er ikke presis nok til å fange opp signifikante effekter av fedrekvote på skilsmissesannsynlighet. Det utføres en rekke sensitivitetsanalyser som underbygger nulleffekten, og oppgaven forsøker å gi en forklaring på hvorfor fedrekvoten ikke nødvendigvis påvirker stabiliteten i et ekteskap. Datagrunnlaget for oppgaven er hentet fra FD Trygd. Analysen og behandling av data er utført i Stata/SE 16.