Vitterlige kjensgjerninger som bevis i sivile saker

Abstract

Artikkelen analyserer hvilke krav en opplysning må innfri for å være en «vitterlig kjensgjerning» i henhold til tvl. § 21-2 (3) 1. punktum. En vitterlig kjensgjerning innfrir tre krav. For det første må opplysningen ha tilstrekkelig informasjonssikkerhet ved at den mer eller mindre kan legges til grunn som riktig. Det innebærer at det objektivt sett ikke må være noen grunn til å tvile på informasjonen i opplysningen, informasjonskilden må objektivt sett sies å være en informasjonskilde som gir riktig informasjon, og det må heller ikke foreligge rimelige eller fornuftige konkrete innvendinger mot opplysningens riktighet. For det andre må opplysningen ha tilstrekkelig slutningssikkerhet. Betydningen av opplysningen må være tilstrekkelig entydig, dvs. ikke for tvilsom eller diskutabel med tanke på hvilken informasjon opplysningen tilfører saken som et bevis sett i lys av sakens bevistema. For det tredje må opplysningen være vitterlig. Kravet vil være innfridd hvis opplysningen er allment kjent eller allment tilgjengelig, men også dersom den er kjent eller tilgjengelig for de konkrete partene.