“The most globally used English is bad English”: Attitudes related to oral English use, learning, and teaching among lower-secondary English teachers in Norway
Master thesis
View/ Open
Date
2021-06-02Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [214]
Abstract
Over de siste tiårene har norske læreplaner for engelskfaget gjennomgått et paradigmeskifte fra speaker norms til Communicative Language Teaching (CLT), noe som har medbrakt en endring av hva som skal anses som målsettingen for bruk og læring av muntlig engelsk. Læreplanene har beveget seg bort fra et syn på morsmålbrukere av engelsk som ideal for språklæring, til et fokus på å utvikle ferdigheter som kan hjelpe elever å kommunisere effektivt med andre språkbrukere. Denne utviklingen representerer ikke bare den viktige posisjonen engelsk har fått som verdensspråk, men følger også viktige utviklinger i forskning på hvordan språk kan og bør undervises. Likevel kan det se ut til at engelsklærere i norske skoler til en viss grad fremdeles vektlegger engelskvarianter tilhørende morsmålbrukere i undervisningen sin, og forskning viser også at det lærere tenker og tror om undervisning etableres tidlig, og er vanskelig å endre. Dette studiet tok derfor sikte på å undersøke hvilke holdninger engelsklærere i norske ungdomsskoler har knyttet til henholdsvis speaker norms og CLT, og dermed hva de anser som «god» muntlig engelsk. På denne måten ville studiet undersøke hvorvidt disse lærernes holdninger representerer det kommunikasjonsorienterte fokuset til den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og også belyse til hvilken grad lærere tar inn nye perspektiver i undervisningen sin. Både kvantitativ og kvalitativ metode har blitt benyttet. Ved å først benytte spørreskjema etterfulgt av intervjuer har studiet generert empirisk materiale fra ungdomsskolelærere fra hele Norge, for å på den måten gi et rikt bilde av den aktuelle tematikken. De samlede resultatene fra studiet viser at selv om lærerne som gruppe oppga sterk støtte for CLT fantes det også en betydelig støtte for sider av speaker norms blant dem. Resultatene fra spørreskjemaet viste både variasjon og motsigelser blant lærernes holdninger, og indikerte at lærere som var eldre, hadde mer erfaring, og som hadde allmennlærerutdanning så ut til å være systematisk mer tilbøyelige mot speaker norms enn andre lærere. Intervjuene vitnet om at flere av intervjuobjektene var lite mottagelige for endringer i sin undervisningspraksis, og at intervjuobjektene stort sett hadde mangelfull forståelse av og kjennskap til CLT. Samlet sett peker resultatene på at lærerne i dette studiet til en viss grad verdsetter muntlig engelsk i tråd med det forrige språklæringsparadigmet, noe som betyr at det muligens er en viss avstand mellom LK20 sin kommunikasjonsorientering og den faktiske undervisningen i norske klasserom.