Breaking away from the mould? A corpus-based study of the development of Aktionsart, transitivity and argument structure in phrasal verbs with away in English

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan engelske fraseverb med partikkelen away, ‘bort’ (som i break away) har utviklet seg i britisk engelsk i perioden ca. 1470 til ca. 2000, spesielt med hensyn til aksjonsart, transitivitet og argumentstruktur. Fraseverb er verb som består av et verb og en partikkel. Denne partikkelen er et adverb eller en preposisjon brukt som adverb. Termen partikkel brukes om funksjonsord som ikke nødvendigvis blir brukt i sin opprinnelige funksjon, men som fremstår som en del av en innholdsfrase der den ikke spiller hovedrollen. I et slikt fraseverb kan verbet beholde sin opprinnelige betydning, men den tilføyde partikkelen kan også føre til endret betydning av verbfrasen. Partikkelen kan altså ha stor betydning for innholdet i frasen den er en del av. I tillegg kan partikkelen forsterke eller endre det indre aspektet (aksjonsart) i verbfrasen. I denne studien av utviklingen av fraseverb med away, har jeg brukt to forskjellige korpus. Ett dekker tiden 1474-1699 som sammenfaller omtrent med tidlig moderne engelsk, og det andre inneholder tekster fra 1980- og 1990-tallet. Studien er diakronisk, og selv om en periode på ca. 250 år ikke er dekket av korpusene, viser resultatene fra de forskjellige perioder om noen av variablene har endret seg eller ikke i løpet av tidsperioden som er dekket og i løpet av mellomtiden. Formålet med studien er først og fremst å undersøke om og hvordan aksjonsart, transitivitet og argument struktur har endret seg fra tidlig moderne engelsk til dagens engelsk og om noen av disse endringene sammenfaller og påvirker hverandre. Derfor er likheter og forskjeller mellom de forskjellige periodene vektlagt og ikke nødvendigvis hvordan de har oppstått. Hovedfunnene i analysen viser at aksjonsart i fraseverb med away har holdt seg stabilt resultativ gjennom hele den tidlig engelske perioden og stor sett også i dagens engelsk med unntak av en svak tendens til durativ aksjonsart der partikkelen ikke gir uttrykk for sted. Funnene viser også at flere fraseverb med away er intransitive i moderne engelsk og at de opptrer i færre passive setninger. I tillegg er det generelt flere agentargumenter i moderne engelsk, men også flere temaargumenter i intransitive setninger.