| dc.description.abstract | I 2015 startet reisen, i en lokalavis i Nord-Norge, med mål om en autonom og brukertilpasset nyhetshverdag. Seks år senere har vi i dag maskiner som kan styre avisenes nyhetsforsider og redaktørenes jobber kan bli satt på spill. Algoritmestyrte nyhetsforsider utfordrer og omformer journalistiske arbeidsprosesser og tenkemåter. Denne oppgaven undersøker hvordan ulike norske redaksjoner tilnærmer seg algoritmestyrte nyhetsforsider og hva som skjer med redaktørens kontroll og ansvar i møte med denne teknologien. Ved hjelp av kvalitative intervju med ni ledere i norske mediehus og tematisk analyse vil relasjonen mellom menneske og maskin, samt redaksjonell rolle- og ansvarsforståelse i samspillet med algoritmene, bli avdekket. Vil den automatiserte redaktøren ta overhånd? Vi ser tydelige tendenser på hvordan en skal tilnærme seg algoritmestyrte nyhetsforsider, hvor samfunnsoppdraget og redaktørens kontroll ideelt skal stå i sentrum. Samtidig blir det også brukt kommersielle algoritmer, eksempelvis personalisering. Redaktørene vil nå i større grad utøve kontroll over nyhetsforsiden ved å definere data og prinsipp i en algoritme, hvor algoritmene kuraterer forsiden basert på dette. Kontrollen blir indirekte og som et resultat ser vi et økende behov for teknologisk kompetanse. Alle de gjeldende redaksjonene henter inn dette innad i konsernet eller eksternt, og det skjer et samarbeid mellom journalistene og teknologene. Teknologene får delegert mer kontroll og ansvar basert på tillit. Teknologietikk blir aktuelt og alle redaksjonene har fortsatt en vei å gå på dette. Det blir en forutsetning at redaktørene selv øker sin teknologiske forståelse og kompetanse for å kunne sørge for redaksjonell kontroll. Hvem som nå har redaktøransvar blir utydelig. Likevel er det lite bekymring i henhold til det å miste kontrollen og det argumenteres for at så lenge teknologene i redaksjonene har kontroll så kan man overholde sitt redaktøransvar. Redaktøransvaret kan sies å være gjeldende i flere roller, ikke bare for redaktøren. Informantene mener redaktøren fortsatt har kontroll ved å ha direkte kontroll over nyhetsproduksjonen og de ansatte i redaksjonen. Samtidig ser vi at redaktøren får nye oppgaver og nye måter å tenke på som i stor grad støtter opp om algoritmene, og teknologisk forståelse er varierende blant redaktørene. Hva som blir produsert av nyheter blir preget av en strengere kontrollpraksis av hva som defineres som en “viktig nyhet” i algoritmen. Algoritmestyrte nyhetsforsider vil utvilsomt sette sine spor i den redaksjonelle kontrollen og redaksjonene må være bevisste. | |
