Tindrende lys – En kvalitativ studie av relasjonsdannelse og selvrepresentasjon på Tinder

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan Tinder brukes, erfares og fortolkes som en arena for relasjonsdannelse og selvrepresentasjon. Datamaterialet tar utgangspunkt i 14 kvalitative dybdeintervjuer med mål om å gi et bilde av hvordan tjenesten inngår i brukernes hverdag og meningsskaping. Funnene diskuteres i lys av teorier om mediert intimitet, intimitet- og relasjonsforhandlinger i moderne tid og gamification (spillifisering). Analysen er eksplorerende og inspireres av Anthony Giddens, Zygmunt Bauman, Erving Goffman mfl. Basert på informantenes beskrivelser argumenteres det i oppgaven for at det finnes flere ulike motivasjoner bak Tinder-bruk og at involvering fra venner, familie og kollegaer spiller en viktig rolle i flere ledd av datingprosessen. Studien illustrerer at tjenesten anvendes til alt fra seksuelle møter, vennskap, sosialisering, underholdning til dating. Disse motivasjonene går ofte på kryss av hverandre, varierer i tid eller eksisterer side om side. I tillegg viser bruken seg å formes av kontekstuelle faktorer. Flertallet av informantene forteller at de hovedsakelig bruker Tinder i jakten på kjærligheten, men at appen også oppleves som en kilde til underholdning. Studien forsøker å belyse hvilke dilemmaer som oppstår når den digitale og fysiske virkeligheten krysses. Ettersom Tinder er en geobasert app må brukerne stadig forholde seg til offline relasjoner online. Datamaterialet viser at informantene opplever denne sammensmeltingen som underholdende, betryggende og tidvis problematisk. Krysningen av sfærene ser ut til å forsterke følelsen av at det intime og sårbare står på utstilling. I tillegg viser datainnsamlingen tydelige tendenser til at brukerne har et ambivalent forhold til Tinder; de både liker og misliker appen. Tjenesten anses som et nyttig verktøy. For noen fremstår Tinder som et gode, mens andre i større grad opplever appen som en nødvendighet. Informantenes beskrivelser viser at den digitale kommunikasjonen krever kompetanse og tilpassingsevne. Selv om Tinder oppløser tid og rom finnes det rammer for når og hvordan man kan kommunisere. Noen opplever det særlig som utfordrende å uttrykke seg gjennom tekst og bilder. På nett er forventningene høye. Informantene stiller krav til hvordan kommunikasjonen skal etableres og utvikles, og en god start ser ut til å være avgjørende for å lykkes. Dersom kjemien ikke er tilstedeværende, velger de fleste å sveipe videre i håp om at gresset er grønnere på den andre siden. Selv om Tinder kan se ut til å gi datingsfæren et instrumentelt preg, ser ikke tjenesten ut til å representere radikale endringer i relasjons- og kurtisekulturen. Informantenes beretninger tyder på at romantiske idealer og individualistiske holdninger enda står sentralt, og at jakten på kjærligheten oppleves som et spill.