| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvilke praksiser unge voksne har for å overvåke andre individer i sosiale medier, og hvordan de selv beskytter seg for slik overvåking, ofte kalt «stalking». I den sosio-tekniske konteksten som er sosiale medier er det muligheter for å følge med på og samle informasjon om andre mennesker på en helt annen måte enn tidligere. Oppgaven utforsker hvordan unge voksne forholder seg til overvåkingsmulighetene i sosiale medier, og hvordan de oppfatter image og personvern i denne sammenheng. Ved å studere motivasjonene bak det å overvåke venner og kjente kaster oppgaven lys på et felt som er svært omfattende, og som ligger i smeltepunktet mellom sosiale relasjoner og teknologiens muligheter. I analysen blir det presentert en case, som omhandler hvordan individer stalker kjærlighets-interesser. Dette er et aspekt som er svært viktig i informantenes dating-liv. Materialet fra intervjuene med informanter ble analysert ut ifra dimensjoner som er teoretisk basert, dette vil komme tydelig frem i presentasjon av teori og i analysekapitlene. Funnene illustrerer at informantene har ulike motivasjoner, og praksiser, for å overvåke andre individer i sosiale medier. Det å følge med på hvor andre individer befinner seg geografisk, og hvem andre individer interagerer med, er noen motivasjonene informantene har for å «stalke» andre brukere i sosiale medier. Informantenes praksiser og atferd i sosiale medier, er komplekse, særlig i sammenheng med image. Her kommer det frem en del selvmotsigelser, muligens på grunn av stigma rundt det å være opptatt av image i sosiale medier. Det er tydelig at normene rundt overvåking og personvern i sosiale medier ikke er helt utarbeidet blant informantene. Funnene viser også tendenser til ulikheter basert på kjønn. De kvinnelige og mannlige informantene har ulike strategier for overvåking og beskyttelse, og de har også til dels ulike holdninger til image og personvern i denne sammenheng. | |
