Personaliserte nyheter er ikke så vanlig som du tror. En kvalitativ studie av i hvilken grad personalisering forekommer hos Schibsted, VG og BT

Abstract

Følgende studie tar for seg hvordan de tre medieorganisasjonene Schibsted, VG og BT forholder seg til personalisering av nyheter i sine nettaviser. Studien undersøker hva som er årsaken til organisasjonenes holdninger til personalisering. Som teoretisk bakteppe har jeg benyttet meg av teori som tar for seg personalisering, mediekonsum samt tidligere forsøk på personalisering. Teorikapittelet inkludere også en oversikt over hvilke potensielle farer og konsekvenser personalisering i nyhetsmedia kan føre med seg, men også hvilke muligheter personalisering bidrar med. For å belyse og reflektere over tendenser som forekommer hos organisasjonene inkludere oppgavens analysekapittel intervjuer med 8 representanter fra Schibsted, VG og BT innenfor kommersielle, teknologiske og redaksjonelle avdelinger. Hovedfunn i oppgaven viser at personalisering av nyheter forekommer i liten grad i organisasjonene. Det skyldes at redaktørskapet står sterkt i samtlige mediehus. Som følger ønsker de en redaksjonell kontroll på hvilke nyheter som blir eksponert i sine nettaviser. Likevel blir ikke personalisering avskrevet fullstendig. Det kommer frem i bruken av frontredigerings verktøyet “Curate”. Curate er utviklet av Schibsted og kan bli tatt i bruk av de avisene innad i konsernet som ønsker det. I dag bruker Bergens Tidende Curate til å styre hvilket nyhetsinnhold som skal plasseres hvor på fronten, hovedsakelig gjennom manuelle vurderinger, men også ved hjelp av algoritmer som automatisk plasserer saker på ulike steder basert på nyhetsverdi, engasjement og konvertering. Selv om personalisering ikke forekommer i stor grad per dags dato, er samtlige organisasjoner i studien positive til å utforske og teste ut teknologien. Testforsøk er viktig for å etablere størst mulig innsikt før en eventuelt implementering av personalisering slik at organisasjonen ikke setter sitt samfunnsoppdrag i fare. Samtlige informanter i studien er informert og reflektert over diverse konsekvenser personalisering kan føre til, som ekkokammer, polarisering og filterbobler. Likevel er ingen av informantene direkte bekymret over disse konsekvensene ettersom ingen av organisasjonene har en ekstrem bruk av personalisering i sine aviser i dag. Tendenser som taler positivt for en utvidet bruk av personalisering er fordeler som økt engasjement og konvertering av abonnenter noe som vil styrke inntjeningen til avisene. Informantene forteller at personalisering, gjort riktig, kan bidra til en bedre brukeropplevelse hvor leseren får innhold de er interessert i, men som samtidig eksponerer leseren for de aller viktigste og kritiske nyhetene.