Norge, den gylne middelvei? Balansen mellom plikt og rett i skandinaviske integreringsprogram.

Abstract

Introduksjonsprogram er det første leddet av integrering en nyankommen innvandrer møter ved inkorporering til et nytt samfunn. Integreringsprogrammer har endret seg betraktelig de siste 20 årene og tradisjonelt har integreringsstrategiene i Skandinavia variert i stor grad, til tross for forholdsvis like velferdsstrukturer, demografi og historie. Danmark og Sverige har plitt plassert som to ytterpunkter der Sverige har blitt karakterisert som liberal og rettighetsorientert, og Danmark med en mer restriktiv og assimilerende strategi. Norge har tradisjonelt blitt plassert i en flytende mellomposisjon mellom sine naboland, hvor rettighetsprinsipper har dominert. Masteroppgaven undersøker om Norges tradisjonelle mellomposisjon fortsatt er tilstede i lys av modellen om samfunnsintegrasjon (civic integration). Det første forskningsspørsmålet undersøker om de generelle nasjonale modellene for integrering, forholdsvis multikulturalisme og assimilering, ikke kan betraktes som relevante og peker til en trend om samfunnsintegrasjon som forklarer utvikling og variasjon ved integreringsprogrammer i Skandinavia. Den største variasjonen mellom skandinaviske lands integreringsprogrammer viser seg å være forholdet mellom plikt og rett. Det andre forskningsspørsmålet har Norge som utgangspunkt og undersøker om forholdet mellom plikt og rett har endret seg ved det norske introduksjonsprogrammet fra en rettighetsdimensjon mot en større grad av plikt? Hvis ja, på hvilken måte påvirker dette idealet om samfunnsintegrasjon og den nasjonale selvforståelsen (etnos vs. demos). Videre, kartlegger masteroppgaven om Norge fortsatt kan plasseres i en «mellomposisjon» eller om landene har utviklet seg i samme pliktorienterte retning. Oppgaven anvender kvalitativ innholdsanalyse, der offentlige utredninger og rapporter er tolket og systematisert for å kartlegge de underliggende idéene til de skandinaviske lands integreringsregimer. Masteroppgavens formål er å gi et oppdatert bilde av skandinaviske integreringsprogram for nyankomne innvandrere, så vel som å avdekke variasjoner og virkemidler for å undersøke om de respektive lands tradisjonelle posisjoner fortsatt er tilstede. Oppgaven konkluderer at den tradisjonelle «mellomposisjonen» er mindre synlig i Norge enn tidligere. Norge, Sverige og Danmark beveger seg i samme pliktorienterte retning, der obligatoriske tester, språkkvalifikasjoner samt integreringskontrakter er dominerende som fører til at idéen om en «mellomposisjon» blir flytende, i hvert fall i lys av integreringsprogrammene. Tilstedeværelsen for kvalifisering og språkbeherskelse, samt integreringskontrakter har vært er mest tilstede i Danmark, hvor man skal fortjene sitt medlemskap i samfunnet, vilkårene øker også i Sverige, men spesielt i Norge med den nye integrasjonsloven av 2021. Denne masteroppgaven bidrar til litteraturen om introduksjonsprogrammer for nyankomne innvandrere i Skandinavia og følger de nylige endringene i integrasjonsloven av 2021 som erstattet introduksjonsloven fra 2003.

From the time nation states acknowledged that immigrants had come to stay, the strategies of integration have varied in scope and content across Europe. The introductory program for newly arrived immigrants studied in this thesis follows the trend of civic integration policies aimed at civilizing or disciplining newcomers to society. Integration policies in Scandinavia have ranged widely, where Denmark and Sweden have served as two extremes, and Norway has traditionally been placed in an intermediate position, where the dimension of rights has prevailed. The thesis will examine whether their traditional position is still valid today in light of the civic integration model. The first research question explores if the general national integration models, respectively multiculturalism and assimilation strategy, are no longer as relevant, and point to a trend of civic integration to explain the variations in introductory programs in Scandinavia. After mapping the underlying ideas that explain the development and variation of the introductory programs, the second research question concentrates on the relationship between rights and obligations and investigates if Norway’s introductory program has developed from a focus on rights towards a stronger dimension of duty? If so, how is it in accordance with the ideal of civic integration and Norway’s understanding of national identity (ethnos vs. demos)? Furthermore, the thesis examines whether Norway still can be described as a classic middle-position between its neighbouring countries. By using qualitative content analysis, reports and documents are interpreted and systematized in order to find the underlying ideas of nation states' integration regimes. The master thesis provides updated knowledge about Scandinavian introductory programs, as well as map the variations and integration tools that are used to see if the traditional positions in Scandinavia are still present. The second purpose of the thesis will build on the dominant difference between rights- and duty-oriented strategies, as a result of the international trend of civic integration and Norway’s new Integration Act from 2021. The study reveals that the traditional «middle position» is less observable in Norway than before, and therefore the idea of an intermediate position becomes irrelevant when all the Scandinavian integration regimes move in the same direction towards civic integration and a stronger duty-oriented regime. In particular, the requirements of language level, obligatory test, integration contract and the consequences that follow non-compliance means that the traditional intermediate position in Norway is not as clear, at least not in the light of the introductory program. The idea of increasing qualification and having a threshold for being entirely incorporated into society is most present in Denmark where one should deserve one’s membership in the society, the conditions also increase in Sweden, but especially in Norway with the new Integration Act (2021). This master thesis contributes to the literature on introductory programs for newly arrived immigrants in Scandinavia and follows the recent changes of the Integration Act from 2021 that replaced the introduction Act (2003) in Norway and ties the developments together with the trend of civic integration.