| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker samspillet mellom fag og politikk i opptaket til og under en krisesituasjon gjennom problemstillingen Hvilke kategorier kan identifiseres i diskusjonen om smitteverntiltaket stenging av grunnskoler, og hvordan kan vendepunkter i kategoriene forklares? Tidsperioden som undersøkes er perioden 10. Mars til 7. april. Denne perioden er strategisk valgt ut på bakgrunn av når smitteverntiltaket ble introdusert, vedtatt og avviklet. Studien baserer seg på Jacobsens og Christensen arbeid om byråkratiet, og helsebyråkratet spesifikt, samt Boin (m.fl.) analyse av krisehåndtering. Datamaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen er hovedsakelig analyse av pressekonferanser i tidsperioden. I tillegg er også stortingsdebatter, «Debatten» og et utvalg supplerende dokumenter analysert. Oppgaven tar utgangspunkt i tre kategorier som alle har gjennomgått et vendingspunkt i studieperioden; forholdet mellom fag og politikk, usikkerhet rundt effekten av skolestenging som tiltak og kommunikasjonen av konsekvensene av skolestenging. I førstnevnte kategori er det et funn at håndteringen gikk fra å være faglig styrt til å bli en politisk styrt håndtering. I andre kategori gikk oppfatningen av stenging av skoler fra å være et smitteverntiltak med høy terskel for å innføre, til å være et tiltak som kanskje ikke var nok for å stoppe smittespredningen. Til å bli et smitteverntiltak som var satt inn av føre var hensyn. Samtidig kom det i etterkant frem at den faglige anbefalingen av tiltaket ikke var entydig. I tredje kategori ble det vist at kommunikasjonen av konsekvensene gikk fra å være orientert rundt konsekvenser for samfunnet, via konsekvenser for kommunale tjenester til konsekvenser for sårbare barn. | |
