Meningsfremvisning, ikke meningsutveksling: Uttrykksprinsippet som debattideal

Abstract

Offentlig debatt forstås gjerne som deliberasjon; som avveiing av argumenter for og mot valg av fremtidig handling. Et deliberasjonsprinsipp innebærer dermed at samtalepartnerne begrunner sine synspunkter overfor hverandre gjennom argumentasjon. I denne artikkelen beskriver jeg et konkurrerende debattideal: uttrykksprinsippet. Ifølge dette kommunikasjonsidealet må offentlig debatt forstås som fremvisning, snarere enn utveksling, av meninger. Meningene som ytres i den offentlige debatten må her forstås som rent ekspressive: De oppstår i individets ukrenkelige indre og gir uttrykk for ens «sanne» selv. Derfor er argumentasjon verken påkrevd eller legitimt. I artikkelen skisserer jeg opp uttrykksprinsippet og diskuterer dets fremvekst og implikasjoner for den demokratiske samtalen. Dette gjør jeg ved å trekke på en studie av en særlig utskjelt debattarena, nemlig kommentarfeltdebatter i sosiale medier. Jeg argumenter for at sosiale medier er pådrivere for utbredelsen av uttrykksprinsippet, men at oppvurderingen av det subjektive uttrykket likevel må forstås som en konsekvens av mer vidtrekkende kulturelle tendenser i samfunnet.