Striden om Wergelands «Til en Gran». Idealisme, modernisme, realisme

Abstract

Artikkelen diskuterer lesninger av Henrik Wergelands dikt «Til en Gran» ut fra de tre hovedlinjene i norsk litteraturforskning generelt og i mottakelsen av romantikken spesielt: idealisme, realisme og modernisme. Både idealistiske lesninger fra Fredrik Paasche til Per Thomas Andersen og en modernistisk lesning i Jørgen Sejersteds og Eirik Vassendens Lyrikkhåndboken forkastes som for teoristyrte. En realistisk lesning utarbeides som et bedre alternativ, i dialog med en noe oversett artikkel av Leif Johan Larsen fra 2002. Til slutt diskuteres noen farer og problemer også ved en realistisk lesemåte.