Environment and Climate Through the Lens of Presidential Debates

Abstract

Denne oppgaven utforsker utviklingen av Amerikansk klima- og miljødiskurs med utgangspunkt i TV-sendte amerikanske presidentdebatter. Formålet med oppgaven er todelt. Først å utforske amerikanske presidentdebatter med det for å finne egnede vinklinger og tematikker som videre kunne utforskes. Da valget falt på klima- og miljødiskurs som overordnet tema viste gjennomgangen av tilgjengelig forskning at denne tematikken i liten grad har blitt forsket på i lys av Amerikanske presidentdebatter. Gjennom en kombinasjon av kvalitativ og kvantitative tilnærminger har det andre målet med denne oppgaven vært å utvide kjennskapen til hvordan Amerikanske presidentkandidater snakker, og har snakket om miljø- og klima i kontekst av sin tid. Videre forsøker oppgaven å besvare hvordan ulike trender har utviklet seg gjennom tidsperioden 1960 til 2020. Dette innebærer en komparativ analyse både i tid, men også mellom enkeltkandidater og partier. Oppgaven forsøker også å besvare spørsmål som blir reist i mindre arbeider knyttet til hvorvidt Republikanere snakker annerledes om denne tematikken enn Demokrater, i hvilken grad kandidatene får spørsmål om klima- og miljø og hvordan de velger å besvare slike spørsmål. Funnene underbygger tidligere forskning som peker på at Republikanske kandidater har en større tendens til å være negativt innstilt mot prioriteringer av klima og miljø, man ser en større skepsis til innvirkningen mennesker har på miljøet og en mindre interesse for tematikken enn sine Demokratiske motstandere. Oppgaven fant også igjen typiske trekk fra politiske narrativer som at Demokrater tendenserer til å beskrive klima- og miljøpolitikk som en økonomisk mulighet, mens Republikanere ser på det som en økonomisk byrde. Demokrater er også mer positivt innstilt til internasjonalt samarbeid for å bekjempe klimaendringer. Samtidig viser også resultatene at klima- og miljødiskurs er en liten del av Amerikanske presidentdebatter. I en historisk kontekst ser man en jevn, men lav interesse for tematikken med 2020 som eneste store avvik fra denne normen. 2000 og 1988 kan også vise til en viss interesse for tematikken. Oppgaven kan også bidra til å øke innsikten i hvordan klima- og miljønarrativer er en del av den politiske diskursen i verdens største økonomi. Den kan også være til hjelp i formidlingen av kunnskap i møte med klimaendringer og dets sosioøkonomiske konsekvenser.