BLOKKHAV PÅ FJELLTOPPER PÅ YTRE SUNNMØRE OG LANGS INDRE ROMSDALSFJORDEN

Abstract

Åtte blokkhavsdekkede topper på ytre Sunnmøre og langs indre Romsdalsfjorden viser varierende overflatekarakteristikk og en stor spredning i 10Be-aldre. Aldrene strekker seg fra 15 ± 1 ka til 151 ± 2 ka, uten noen tydelige tendenser i det vest-øst gående studieområdet. Observasjon av glasialt transportert materiale og glasifluviale avsetninger på flere av lokalitetene indikerer at de blokkhavsdekkede fjelltoppene har vært overdekket av is med en eller flere anledninger. Mangel på observasjon av glasialt eroderte flater i høyden forteller at overdekkingen har vært en kaldbasert, lav-erosiv is. Velutviklet strukturmark ved flere lokaliteter og stor spredning i 10Be-aldre argumenterer for at blokkhavet har vært aktivt og påvirket av fryse-tine prosesser gjennom kvartær. Rekonstruksjon av breprofil med basal skjærspenning på 100 kPa og 50 kPa gir en estimert istykkelse over studieområdet i LGM, 17 ka og 16 ka, og sammen med lave eksponeringsaldre fra moreneblokker, glasialt transportert materiale og bart fjell kan topp-områdene regnes som isfri for < 16 ka. Prøveflater på tre lokaliteter i studieområdet er analysert for både 26Al og 10Be. Analyse av parede kosmogene nuklider gjør det mulig å undersøke en flates historie med hensyn til eksponering, erosjon og overdekning fordi nuklidene har forskjellige produksjons- og desintegrasjonsrater. Når 10Be- og 26Al-aldre gir overlappende aldre, er det sannsynlig at de prøvetatte flatene har vært kontinuerlig eksponerte for kosmisk stråling. Dersom en 10Be-alder er høyere enn 26Al-alderen fra samme flate, har flaten trolig vært helt eller delvis skjermet for kosmisk stråling. Ved å plotte 26Al/10Be-verdier mot 10Be-konsentrasjoner kan en bergflates historie undersøkes med tanke på eksponering, erosjon og overdekning. De analyserte prøveflatene fra studieområdet indikerer ulike komplekse historier, som antyder ingen glasial erosjon siste 600 ka. De tilsynelatende høye 10Be-aldrene strekker seg forbi tidsrommet hvor det skandinaviske isdekket skal ha vært på sitt største (LGM) og dekket studieområdet. Den enkleste tolkningen av flatenes komplekse historie, er at den strekker seg nesten tilbake til da de store isdekkene begynte i midtre del av pleistocen. Basert på metodene brukt i oppgaven tolkes blokkhavet til å være av periglasial opprinnelse.

From the west coast of Sunnmøre and along Romsdalsfjorden in Møre og Romsdal county, eight blockfield covered summits have been studied, showing a significant variation in surface characteristics and 10Be-ages (15 –151 ka). Perched boulders, glaciofluvial deposits and no observations of glacially eroded bedrock, indicates that a cold-based ice sheet have covered the study area more than once. The study area is a former periglacial environment, based on the variation of 10Be-ages and the development of patterned ground. Combining reconstructions of theoretical glacial surface profiles and low 10Be-ages from perched boulders, moraines and exposed bedrock, the deglaciation of the summits in the study area can be estimated around < 16 ka. Samples from three locations were analyzed for cosmogenic 26Al and 10Be and plotted in a two-isotope diagram to better understand the exposure, erosion and burial history of the surfaces. When 10Be and 26Al-ages intersect, there is a higher possibility of continuously exposure of cosmic rays at the surface. If 10Be-ages from a surface exceeds the 26Al-ages from the same surface, it indicates total or partly shielding from cosmic rays. Plotting the ratio of 26Al/10Be against 10Be-constreation (atoms g-1) the surface history can be examined based on exposure, erosion and burial. The analyzed surfaces from the study-area indicates different complex surface-history, with no glacial erosion the past 600 ka. The high 10Be-ages extend beyond the period when the Scandinavian ice reached its largest (LGM). The complex surface history almost dates back to the mid-Pleistocene, where the large ice sheets were dominating. Based on the methods used in the thesis, the block field is interpreted to be of periglacial origin.