HOLOCENE MARINGEOLOGISKE PROSESSER I SØRFJORDEN, OSTERØY

Abstract

De vestnorske fjordbassengene inneholder høytoppløselige arkiver som kan brukes for å studere og rekonstruere avsetningsmiljøet i fjordene. I dette studiet har de holocene avsetningsprosessene i den østlige delen av Sørfjorden, Osterøy, blitt studert ved hjelp av marine sedimentkjerner og seismiske chirp-profiler. Basert på analyse av kjernestratigrafien og seismostratigrafien, er det hemipelagisk sedimentasjon og skredprosesser som har dominert i fjordbassenget i holocen. Det er identifisert to typer skredprosesser; turbidittavsetninger og debrisavsetninger. Det er lokale forskjeller i studieområdet, men felles for alle kjernene er at den øvre delen er dominert av hemipelagiske sedimenter, mens det nedover i kjernene er skredavsetninger som dominerer. Sedimentkjernene består i gjennomsnitt av ca. 57% hemipelagiske sedimenter og ca. 43% skredavsetninger. Ved hjelp av radiokarbondateringer er det blitt laget en robust aldersmodell for studieområdet. Basert på aldersmodellen er det noen lokale variasjoner i sedimentasjonen i studieområdet, men generelt er sedimentasjonsrate målt til 0.4 mm/år - 0.5 mm/år for de siste 3000-4000 år. For de siste 2000-3000 årene viser resultatene fra Sørfjorden at sedimentasjonsraten er to ganger høyere enn den gjennomsnittlige sedimentasjonsraten i norske fjorder i følge Bellwald et al. (2019). Avsetningsprosessene i Sørfjorden har endret seg over tid og de fleste identifiserte skredavsetningene er avsatt i tidsrommet 2000  300 kal.år BP, med en ca. skredfrekvens på 100-200 år. Rundt 2700-2200 kal.år BP var skredfrekvensen høy i flere norske fjorder. Det er også identifisert økt skredaktivitet i perioden 2000-1800 kal.år BP som har klimatisk variasjon og seismisk aktivitet som mulig utløsningsmekanisme. Det tyder derfor på at de fleste identifiserte skredhendelsene i Sørfjorden kan knyttes opp mot større, regionale utløsningsmekanismer. Det er ikke identifisert noen større skredavsetninger mot toppen av kjernene, noe som kan tyde på at det er skredavsetninger i mindre størrelse som kommer til å dominere i fremtiden.