Kartlegging av skredavsetninger langs Kjøsnesfjorden i et klimaperspektiv

Abstract

Skred er den største geofaren i Norge. Særlig på Vestlandet er skredfaren stor, og langs fjorder og daler er skredavsetninger vanlig. Gjennom kartlegging og studier av tidligere skredhendelser økes kunnskapen om skredtypenes forekomst og løsneforhold, som kan bidra til å unngå skredulykker. De ulike skredtypene, som deles inn i snøskred, skred fra fast fjell og løsmasseskred, lager karakteristiske spor i landskapet og kan kategoriseres på bakgrunn av morfologiske og sedimentologiske trekk. I denne masteroppgaven er det gjennomført skredkartlegging langs deler av Kjøsnesfjorden i Sunnfjord kommune i Vestland, basert på feltobservasjoner og fjernanalyser. Under feltarbeidet ble det gjort morfologiske og sedimentologiske undersøkelser av skredavsetningene for å studere de ulike skredprosessene, i tillegg til studier av høyoppløselige høydemodeller og flyfoto. Resultatet av skredkartleggingen er presentert i et detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger, i målestokk 1 : 10 000. For å rekonstruere en kronologi over skredaktiviteten langs Kjøsnesfjorden gjennom holocen ble det brukt schmidthammerdatering (SHD). Basert på de undersøkelser som er gjort er det identifisert avsetninger fra steinsprang og -skred, snø-, sørpe- og flomskred. Hele studieområdet er preget av steinsprangaktivitet og det går en sammenhengende talus langs hele den kartlagte strekningen. Områdene preget av snøskredavsetninger er lokalisert lengst vest og øst i studieområdet, mens det bratteste partiet på midten er dominert av skred fra fast fjell. Hele området er også preget av erosjon fra sørpe- og eller flomskred. Basert på SHD er 23 skredavsetninger med deres 95 % konfidensintervall datert med et aldersintervall fra 6670 ± 1209 år til 210 ± 919 år. SHD-aldrene indikerer at steinsprangaktiviteten har vært jevn gjennom midtre og sen holocen, men at den var noe forhøyet fra 5–8 ka, og det er dermed ikke noen tydelig trend å spore her. Snøskredaktiviteten har vært lav i midtre holocen og forhøyet fra ~ 4 ka. Den lave aktiviteten i midtre holocen kan knyttes til et varmt klima med lite vinternedbør, mens den forhøyede aktiviteten fra ~ 4 ka korresponderer med overgangen til et kjøligere klima med hyppige klimatiske fluktuasjoner og neoglasial vekst av isbreer. Skredkronologien indikerer dermed at det er en sammenheng mellom skredaktivitet og klimatiske forhold. Andre studier om skred i holocen på Vestlandet viser en lignende trend. Basert på spor fra nylig skredaktivitet og rapporterte skredhendelser de siste tiår, er skredaktiviteten langs Kjøsnesfjorden høy i dag som en følge av topografi og klimatiske forhold.

Avalanches are the most common geohazard in Norway, especially in Western Norway. Avalanche deposits are common along fjords and valleys, and through mapping and studies of previous events, we increase our knowledge about the occurrence and trigger mechanisms of different avalanche types. Based on morphological and sedimentological features, different types of avalanches can be categorized, as they leave characteristic footprints on the landscape. In this master's thesis, avalanche mapping has been conducted along parts of the Kjøsnesfjord in Sunnfjord municipality, Vestland, based on field observations and remote sensing analysis. During the fieldwork, morphological and sedimentological analysis of the avalanche deposits were conducted in order to study the various avalanche processes, in addition to studies of high-resolution elevation models and aerial photographs. The results of the avalanche mapping are presented in a detailed Quaternary geological map focusing on slopes, at a scale of 1:10 000. To reconstruct a chronology of avalanche activity along the Kjøsnesfjord through the Holocene,I have used Schmidt-hammer surface-exposure dating (SHD). Based on the above, deposits of snow avalanches, rockfall, rockslides and debrisflows have been identified. The entire study area is subject to rockfall activity and there is a continuous talus along the entire mapped section of the fjord. The areas characterized by avalanche deposits are located furthest west and east in the study area, while the steepest part in the middle is dominated by rockfall and rockslides. The entire study area is also subject to erosion from slushflows and/or debrisflows. Based on SHD, 23 avalanche deposits with their 95 % confidence interval are dated within a range of 6670 ± 1209 years to 210 ± 919 years. The SHD ages indicate that the rockfall activity has been steady throughout the middle and late Holocene, but that it was somewhat elevated from 5–8 ka, and thus there is no clear trend to be traced here. Snow avalanche activity has been low in the middle Holocene and elevated from ~ 4 ka. The low activity in the middle Holocene can be linked to a warm climate with low winter precipitation, while the elevated activity from ~ 4 ka corresponds to the transition to a cooler climate with frequent climatic fluctuations and neoglasial glacier growth. The chronology thus indicates that there is a connection between avalanche activity and climatic conditions. Comparison with other studies on avalanches in the Holocene in Western Norway shows a similar trend. Based on evidence of recent avalanche activity and reported avalanche events in recent decades, avalanche activity along the Kjøsnesfjord is high today as a result of topography and climatic conditions