| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det økende helseproblemet med overvekt og fedme har ført til et fornyet fokus på vekttap, samtidig som utilsiktet vekttap knyttet til enten alder eller sykdom har blitt et klinisk problem. Vekttap kan være utfordrende å vurdere, spesielt i klinisk praksis, ettersom tidligere vekt- og tidsrammer er kritiske faktorer for å evaluere vekttap. I dag er det kun absolutt vektendring og BMI som brukes til å estimere vekttap, uten å diffferensiere om fettmasse eller fettfri masse har blitt tapt. Derfor vil det være interessant å identifisere en biomarkør som kan brukes til å vurdere mengden og typen vekttap. Et stabilt isotop forhold kan være en slik potensiell biomarkør. De stabile isotop forholdene mellom lette elementer av karbon eller nitrogen har blitt brukt som en diett biomarkør for sukkerinntak og kjøtt- eller fiskinntak. Denne oppgaven undersøker deres bruk av biomarkører for vektendring ved å utnytte vev-diett-diskrimineringen av stabile isotoper i forskjellige vev sammenlignet med stabile isotopforhold i matvarer. Vekttap innebærer bruk av energi fra lagret vev, som har et annet stabilt isotop forhold enn matvarer, og derfor antar vi endringer i CIR og NIR ved vekttap. Mål Undersøke om CIR og NIR er en passende biomarkør for nylig vekttap Metode CarbFunc er en vekttapstudie hos ellers friske personer med fedme, bestående av tre kosttilskudd som varer i 12 måneder. Kostinntak ble regelmessig registrert, og antropometriske målinger og blod- og urinprøver ble tatt ved baseline og deretter hver tredje måned i 12 måneder. I denne eksplorative delstudien ble 120 deltakere fra CarbFunc-studien inkludert. Matregistreringer fra baseline og tre måneder ble brukt for å vurdere næringsinntak, og antropometriske målinger ved baseline og tre måneder ble brukt til å beregne vekttap og endringer i kroppssammensetning. Serum- og punkturinprøver fra baseline og tre måneder ble brukt til å analysere karbon- og nitrogenisotopforhold. Resultat Ved baseline var CIR i serum og urin svakt til moderat og omvendt assosiert med vekt, midjeomkrets og fettfri masse. Assosiasjonene var sterkere hos menn enn hos kvinner. NIR, verken i serum eller i urin, var assosiert med noen antropometrisk måling hos alle deltakerne og svakt og omvendt hos menn. Det median vekttap for alle deltakere mellom baseline og tre måneder var 5kg (3-8). Det var bare subtile endringer i CIR og NIR fra baseline til tre måneder. Vi observerte signifikante forskjeller mellom menn og kvinner i serum og urin NIR, men ikke i CIR. CIR i serum og urin og serum NIR sank fra baseline til tre måneder hos kvinner mens de økte hos menn. Urin NIR økte hos begge kjønn. Etter tre måneder korrelerte serum-CIR med endringer i vekt, midjemål og fettfri masse, mens urin-CIR korrelerte med fettmasse hos alle deltakerne og urin-NIR med midjemål-endring. CIR hadde en svak, men signifikant sammenheng med vekttap og fettmasse hos kvinner og med midjemål hos begge kjønn. Urin NIR korrelerte signifikant med endringer i vekt og midjeomkrets hos kvinner og endringer i midjeomkrets, fettmasse og fettfri masse hos menn. Assosiasjoner med urin-NIR ble kun funnet hos menn med midjeomkrets og fettmasse. Vi observerte også assosiasjoner mellom CIR og NIR med diettinntak av karbohydrater, animalsk og marint protein. Konklusjon CIR og NIR etter vekttap var ikke signifikant forskjellig fra baseline hos overvektige, ellers friske deltakere. Etter tre måneder var assosiasjonene til endringer i vekt, fettmasse eller fettfri masse bare svake. Endringene og assosiasjonene ser ut til å være kjønnsavhengige, også for kostinntaket. Videre er det uklart om fedme er assosiert med stabile isotop forhold. Selv om dette var en utforskende studie og mer forskning bør gjøres før sikre konklusjoner trekkes, kan egnetheten til CIR og NIR som biomarkører for vekttap hos overvektige personer være begrenset. Ytterligere forskning er nødvendig. | |
