| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan Covid-19 pandemien har blitt metaforisk fremstilt i nyhetsartikler og magasiner i USA, Storbritannia og New Zealand. Det vil bli spesielt lagt vekt på krigsmetaforer da de ble brukt og mye omdiskutert i begynnelsen av pandemien. I tillegg vil det bli lagt vekt på hvor ofte krigsmetaforer ble brukt sammenlignet med andre metaforer. Datagrunnlaget til oppgaven er et korpus med samlinger av nyhetsartikler og magasiner som er knyttet til pandemien eller Covid-19 viruset (the Coronavirus corpus). Korpuset blir daglig oppdatert og inneholder tekster fra 20 forskjellige engelsktalende land. Data for oppgaven ble samlet inn fra april 2020 og april 2021, for å se kontrasten i bruken av krigsmetaforer og andre metaforer fra begynnelsen av pandemien og et år inn i pandemien. Analyseringen er hovedsakelig semantisk, da hvilke temaer krigsmetaforene belyser er av interesse for oppgaven. Funnene i oppgaven tilsier at krigsmetaforer ble brukt mer i april 2020 enn i april 2021, og at USA og Storbritannia brukte metaforene til å beskrive Covid-19 mye mer enn New Zealand i begge periodene. Temaer som metaforene belyser er situasjon, resurs, restriksjon, solidaritet, metode, kropp, innsats og andre, noe som viser at metaforene illustrerer ulike sider ved pandemien. Krigsmetaforne er brukt for å fange oppmerksomhet og for å fremheve alvorligheten av situasjonen, men disse effektene blir svekket av den generelle bruken av metaforen om andre tema. Gjennom analyseringen blir det vist at krigsmetaforer ikke bare er brukt for å beskrive pandemien, da også tema som andre sykdommer, feilinformasjon om Covid-19, vaksinering, effekten av pandemien og viruset og andre metaforiske temaer som politikk, klima, personlige problemer og rettigheter kommer frem. Den utvidede bruken av krigsmetaforene kan derfor påvirke alvorligheten den skal forespeile og dermed ha mindre effekt. Krigsmetaforene klarer for så vidt ikke å illustrere et framtidsperspektiv eller beskrive progresjonen av pandemien, da selve krigen er i fokus. I tillegg er det andre sider som spredning og menneskers påvirkning av spredningen av viruset som kan bli bedre belyst med metaforer. Denne oppgaven tilføyer informasjon til tidligere studier om metaforbruk rundt Covid-19 pandemien, i tillegg til at den bidrar til den generelle diskursen rundt metaforbruk. | |
