| dc.description.abstract | I dag finnes det omlag 90 grupper på Facebook dedikert til vindkraftmotstand i Norge. Kartlegging viser at de er sentrert rundt de mindre kommunene i landet, og ofte lokalt hvor myndighetene har planlagt utbygging. Forskere i Danmark har kartlagt hvordan vindkraftmotstandere benytter Facebook-grupper, men dette er ikke gjort i Norge. Denne kvalitative studien er et direkte svar på dette, og undersøker hvordan man kan forstå vindkraftmotstanderes bruk av Facebook-grupper. Dette har jeg gjort gjennom semi-strukturerte intervjuer av 11 vindkraftmotstandere som var aktive i ulike Facebook-grupper fra 2018 til 2020. I intervjuene har jeg kartlagt motivasjonen informantene hadde for å melde seg inn i Facebook-gruppene, hvordan de anvendte gruppene mens de er aktive, og hvordan de reflekterer over sin egen aktivitet og engasjement i ettertid. Analysen av intervjuene viser at informantenes lokale identitet er en viktig faktor for motivasjonen til å melde seg inn i gruppene. Informantene beskriver en synkende tillit til nyansen de tradisjonelle mediene hadde når de skrev om vindkraft. De har også en minskende tillit til myndighetene, hvor informantene følte at deres motstand ikke ble tatt på alvor. Videre viser analysen tre ulike typer bruk av Facebook-grupper blant vindkraftmotstanderne: (I) de påkoblede, (II) de informasjonssøkende og (III) de engasjerte. De mest aktive informantene blir beskrevet som (I) de påkoblede. Informantene i denne kategorien krysser på tvers av både ulike lokale- og nasjonale grupper. På det andre nivået har vi (II) de informasjonssøkende. Denne kategorien representerer brukere som kun er medlem i deres lokale Facebook-gruppe, og som verken deltar i debatten eller på arrangementer utenfor Facebook. Denne typen motstandere deltar ved å «reagere» på innlegg. Mellom de påkoblede og de informasjonssøkende finner man (III) de engasjerte. Informantene i denne kategorien er mer reserverte enn de påkoblede, men deltar i debatten i de lokale-gruppene i større grad enn de informasjonssøkende. Intervjuene viste også at flere av informantene fikk et mindre engasjement etter at de selv var aktive, og anvender i dag Facebook-gruppene mindre. Denne studien viser at vindkraftmotstandere bruker Facebook-grupper som et fellesskap for å dele informasjon, strategi og skape mobilisering. Masteroppgaven drøfter også vindkraftmotstandernes bruk av Facebook-grupper i lys av begrepet «alarmerte borgere». | |
