Gendering “Ariel and all his Quality” (I.II.193): Nonbinary Embodiment in Text and Performances of The Tempest.

Abstract

Denne masteroppgaven argumenterer for at Ariel fra Shakespeare sin komedie Stormen (The Tempest) best forstås som en ikkebinær karakter. Ariel har blitt tolket og fremstilt på ulike måter, og historisk har hen som oftest blitt spilt som mann eller kvinne med utseende tilnærmet en tradisjonell engelsk fe. Hvis man leser teksten finner man lite som tilsier hvilket av de to kjønnene luftånden egentlig er. Man finner derimot flere motsigende element, som maskuline pronomen og feminine beskrivelser. Ariel sin kjønnsinkongruens er et tema som sjeldent har blitt diskutert fra et transkjønnet perspektiv, og Shakespeare hadde ikke den samme terminologien som vi bruker for å beskrive identitet og livserfaring i dag. Likevel viser min analyse av teksten at Ariel sine pronomen, inspirasjonskilder, og kjønnsuttrykk har bakgrunn i kjønnsløse og ikkebinære konsept, samt at de tydeliggjør diskusjoner rundt norm-brytende kjønnsuttrykk på Shakespeare sin tid. Disse diskusjonene er på vei tilbake i det 21. århundrets teater. Ariel har tidligere blitt spilt av unggutter, pikebarn, kvinner, og menn, men i moderne oppsetninger blir rollen gitt temmelig balansert til mannlige og kvinnelige skuespillere. Det er ikke bare rollebesetningen som er i forandring, men også spillestilen. Denne masteroppgaven analyserer hvordan elleve oppsetninger fremstiller Ariel som androgyn og/eller ikke-menneskelig. Selv om man bare er en sjel og en skjorte, kan skjorten skiftes for å gi et nytt kjønnsuttrykk. Man kan velge en maskulin skjorte med knappestolpe på høyre side, feminin skjorte med knappestolpe på venstre side, eller man kan velge en av de mange skjortene fra Shakespeare sin tid som ikke hadde knappestolpe i det hele tatt. Ved å tolke Ariel som ikkebinær utvikler vi forståelsen vår av hvordan kjønn ble forstått på Shakespeare sin tid og kan bli bevisst på hvordan vi tolker og fremstiller ikkebinært kjønn i vår egen tid.