Geofaglig vurdering av konsekvenser ved klimaframskrivinger for verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, delområde Geirangerfjorden

Abstract

I Møre og Romsdal er det forventet en økning i temperatur og nedbør frem mot perioden 2071-2100. Dette inkluderer en økning i årlig middeltemperatur på ca. 3,5-4,0 ºC og en økning i årsnedbør på 15%. Økningen vil føre til endringer i geologiske prosesser og fenomener i Geirangerfjorden verdensarvområde. I denne masteroppgaven er det undersøkt hvordan forventet klimaendring i Møre og Romsdal vil påvirke likevektslinjen ved isbreene i området, hvordan tregrensen vil bevege seg vertikalt med økning i temperatur i vekstsesongen, og hvordan snøskredfaren og snøskreddynamikken kan endre seg i fremtiden. Likevektslinjens vertikale høyde ved fire utvalgte breer i Geirangerfjorden verdensarvområde ble beregnet med hjelp av THAR- (Toe-to-Headwall Altitude Ratio) og AAR-metoden (Accumulation Altitude Ratio). Med bakgrunn i tidligere forskning på heving av likevektslinjens etter ‘den lille istids maksimum’ i 1748, er det blitt beregnet at likevektlinjen vil stige over det høyeste punktet på breene innen ca. 20-40 år om klimagassutslippene fortsetter å stige som de gjør i dag. Forventet økning på 5 % i vinternedbør, er for liten for at breene skal vedvare, som de gjør i dag. Samtidig vil tregrensen heve seg i landskapet. Bjørk og furu, vil kunne bre seg oppover i landskapet i takt med økningen i middeltemperatur fra mai til august frem mot 2071-2100. Områder der underlaget er forvitret og består av jord/torv, opp mot ca. 1450 moh. vil kunne inneha langt mer trær enn det det gjør i dag. Heving av tregrensen kan virke inn på snøskredfaren rundt Geiranger. Modellering med dynamisk skredmodell gir en betydelig redusert utbredelse ved alle undersøkte løsneområder frem mot 2071-2100, sammenlignet med modellerte snøskred med klimatiske parametere fra referanseperioden 1971-2000. I modelleringen kommer dette av en nedgang i snødybde i fjellet rundt Geiranger. De skredutsatte områdene befinner seg i dag, over tregrensen, men vil ligge innenfor den teoretiske tregrensen for både bjørk og furu frem mot slutten av det 21. århundret. Dynamikken i snøskredene vil endre seg, og tørrsnøskredfaren vil erstattes av en økt våtsnøskredfare, som produkt av økt vintertemperatur og nedbør. Eksisterende skredfarevurderinger i Geiranger mangler vurdering med hensyn til fremtidig klimaendring. Geirangerfjorden verdensarvområde kan miste viktige deler av de kriteriene som kvalifiserte Geirangerfjorden som verdensarv i 2005, men ikke alt. Ettersom den geologiske verdien i verdensarvområdet setter søkelys på dannelsesprosessen ved fjordlandskapet er det ingen grunn til å tro at Geirangerfjorden vil miste/få endret sin status som verdensarv på UNESCOs verdensarvliste.