| dc.description.abstract | «Fotballen største problem». Dette er ordene til Arsenal FCs direktør Vinai Venkatesham om hets på sosiale medier mot fotballspillere. Antihetsorganisasjonen Kick It Out annonserte i sin årlige rapport fra 2020 at antall rapporterte tilfeller av hets på sosiale medier hadde økt med 229% fra året før. Denne oppgaven undersøker hvordan fire norske klubber på elitenivå opplever og håndterer hets på sosiale medier. Dette gjøres gjennom kvalitative ekspertintervju med kommunikasjonsansvarlige i de fire fotballklubbene Kristiansund, Bodø/Glimt, Brann og Vålerenga. Oppgaven tar for seg hvilke faktorer kommunikasjonsansvarlige i norske fotballklubber tror spiller inn for at de mottar hets på sosiale medier, og hvordan de reagerer og håndterer denne hetsen. Funnene viser at informantene opplever hets som et stort problem, men at de både opplever og håndterer det ulikt. Det er spesielt tre faktorer som stikker seg ut for hvorfor klubbene mottar hets. For det første opplever informantene at mange oppfører seg annerledes på sosiale medier enn de gjør ansikt-til-ansikt. Derfor har jeg brukt teori om Online Dishinibition Effect (ODE) og kategorisert ulike avsendere av hets i fire kategorier. Med dette kan man få et overblikk over informantens opplevelser av hets, og hvordan de opplever at avsendere oppfører seg. For det andre tror informantene at fotball fremprovoserer sterke følelser hos supportere som de lar gå utover kommentarfelt og innbokser på sosiale medier. Kombinasjonen av ODE og sterke følelser fører ifølge informantene til hets. Den tredje faktoren handler om pressens vinkling av fotballspillere, og at supporter blir påvirket av dette. To av informantene hevder å ha klare bevis på at måten pressen vinkler saker fører til hets på sosiale medier. Dette fører til at mange fotballspillere vegrer seg fra å snakke med pressen. Det fins ingen felles handlingsplaner for hvordan man skal håndtere hets på sosiale medier i norsk fotball. Funnene viser at det varierer fra detaljerte handlingsplaner og stor åpenhet mellom kommunikasjonsansvarlige og spillere, til tilfeldige planer og overlatelse til garderoben for å håndtere hets i klubbene. Det varieres også i hvor strenge klubbene er på å moderere kommentarfeltene, og det kommer frem at én av klubbene ikke modererer i det hele tatt. | |
