Skal jeg gripe inn? Policys betydning på tilskueratferd i møte med mobbing

Abstract

Tidligere forskning på mobbing i arbeidslivet har hovedsakelig omhandlet det dyadiske forholdet mellom mobber og offer. Nyere forskning vektlegger hvordan tilskuerne både blir påvirket av situasjonen, samtidig som de kan påvirke utfallet på en konstruktiv eller destruktiv måte. Denne studien vil se på hva som skal til for tilskuere velger å gripe inn. Det gjøres ved å se hvorvidt informasjon om tilstedeværelsen av policy kan påvirke tilskuerens alvorsvurdering og grip inn-intensjon. Studien ønsker også å svare på hvorfor en velger å ikke gripe inn, ved å se på moral disengagement som en moderator. Dataen ble samlet inn ved å bruke et eksperiment hvor deltakerne fikk se en video med tre ulike betingelsesgrupper: informasjon om tilstedeværelse av policy eller informasjon om fraværet av policy (eksperimentelle) og en nøytral uten informasjon (kontroll). Deretter svarte de på samme spørreskjema. Til sammen var det 100 deltakere, hovedsakelig rekruttert fra Det psykologisk fakultet ved UiB. Resultatene viste at tilstedeværelsen av policy hadde en negativ sammenheng med alvorsvurdering, men det hadde en positiv sammenheng med å oppleve det trygt å varsle. Dette viser at policy er komplekst og trenger mer forskning for å forstå implikasjonene. Policy hadde ingen innvirkning for hverken passiv eller aktiv tilskueratferd. Dette kan tyde på at dette ikke er så situasjonsbestemt som antatt. Moral disengagement-skalaen hadde for lav reliabilitet til å kunne brukes i en moderatoranalyse, og det ble derfor ikke mulig å dra noen konklusjoner om denne sammenhengen.

Previous research on workplace bullying has mainly focused on the dyadic relationship between perpetrator and victim. Recent research has emphasized how bystanders of workplace bullying are affected by the situation, and how they can influence the outcome in a constructive or destructive manner. This study will look at what it takes for bystanders to intervene in the situation. This is done by testing whether information about the existence of policies can affect the bystander’s appraisal of severity and their intention to intervene. The study wants to answer why someone chooses not to intervene by including moral disengagement as a moderator. Data was gathered using an experimental design in which participants watched a video with three different conditions: Information about the existence of policies and information about the absence of policies (experimental groups), and no information (control group). All participants answered the same questionnaire. The study included 100 participants, mainly recruited form the Faculty of Psychology at the UiB. The results showed that information about the existence of policies had a negative relationship with appraisals of severity, but it had a positive relationship with feeling safe to whistleblow. This shows that policy is complex and needs more research to understand the implications. Policy had no effect on either passive or active bystander behaviour. This may indicate that it is not as situational as assumed. The moral disengagement scale’s reliability was too low to be used in a moderator analysis. It was therefore not possible to draw any conclusions about the relationship.