Democratic Legitimacy in South Asia and Beyond : Does Culture Matter?

Abstract

Demokrati har fått verdensomspennende offentlig aksept som et ideelt system for styring. Forskere om demokrati utfører mye forskning, inkludert undersøkelser, for å identifisere kildene til legitimitet for demokrati. Denne avhandlingen har som mål å bidra til denne litteraturen ved å gi noen ekstra dimensjoner av demokratisk legitimitet fra kultur- og verdiperspektivet. Jeg bruker den forklarende sekvensielle blandede metoden for å analysere kvantitative resultater, og for å forstå og forklare funnene mer detaljert bruker jeg kvalitative casestudier. Først demonstrerer jeg at demokratiske verdier har ulike implikasjoner for demokratisk legitimitet på tvers av regimestrukturer ved å gjennomføre en global analyse med World Value Survey-dataene. Selv om implikasjonene er gunstige i alle regimer, er omfanget av effektene høyere i demokratiske regimer enn i andre regimer. Dette betyr at folk som bor i autoritære land som er orientert mot demokratiske verdier vil være mindre støttende for demokrati enn deres kolleger i demokratiske land. Blant flere mulige årsaker til dette fremhever jeg de kulturelle forskjellene mellom regimene som den dominerende årsaken til slik variasjon i implikasjonene. Jeg argumenterer for at autoritær kultur og verdier i autokratiske land fører til et lavere engasjement for demokrati blant folket. For å utforske funnene videre, vurderer jeg demokratisk legitimitet i tre defekte demokratier i Sør-Asia: Bangladesh, Nepal og Sri Lanka. Jeg bruker dataene fra Governance and Trust Survey med representative utvalg for de tre landene. Resultatene viser at folk i disse landene er fornøyde med demokratiet sitt når de er godt tjent, selv om politisk frihet og rene valg (dvs. kvaliteten på demokratiet) er fraværende på grunn av lavt nivå av integritet i styresett (f.eks. høy korrupsjon). Ytelsesvariablene ser ut til å være den viktigste kilden til legitimitet. Folk som er fornøyde med resultatene fra regjeringen deres overser underskuddene som kan eksistere i et demokrati. Viktigst er at kvaliteten på demokratiet og kvaliteten på tjenestene er mindre viktig for personer med en høyere autoritær kulturell orientering (ACO) enn for personer med en mer liberal orientering. ACO (Authoritarian Cultural Orientation) måles med ulike kulturelle normer som indikerer folks utvilsomme lydighet eller lojalitet til autoritet på sosiopolitisk nivå. Det liberale prinsippet om demokrati er basert på rettsstaten og ikke lydighet mot regjerende eliter. Resultatene avslører dermed at personer med høy ACO legitimerer autoritære eller mangelfulle demokratier. På samme måte finner jeg i en annen artikkel at folk i Sør-Asia, når de vurderer ytelsen til offentlige institusjoner i Covid-19-ledelsen, er mindre bekymret for demokrati og korrupsjon. Jeg gjennomfører to kvalitative casestudier for å undersøke dynamikken i autoritær kultur og demokratisk legitimitet i Bangladesh. I det første tilfellet undersøker jeg hvorfor demokratiet i Bangladesh faller tilbake selv etter å ha potensiale for demokratisk konsolidering. En vellykket ikke-voldelig motstandsbevegelse (NVR) i 1990 forvandlet Bangladesh til et demokrati. NVR (Non Violent Resistance) -kampanjer har iboende medvirkende faktorer for demokratisering, så landet hadde en mulighet for demokratisk institusjonalisering. Imidlertid har landet nå et hybridregime eller en ny form for et autoritært system. Jeg trekker på teorien om kultur og verdier for å forklare dette puslespillet. Etter å ha analysert historiske bevis og gjennomført intervjuer med eksperter fra sivilsamfunnet og politiske partier, finner jeg autoritær kultur som en av de avgjørende faktorene for dysfunksjonelt demokrati i landet. Den rådende autoritære kulturen har komponenter som reduserer eller til og med eliminerer en sivil motstandsbevegelses potensial til å øke sannsynligheten for demokrati; følgelig oppstår demokratisk tilbakegang. Siden den autoritære kulturen også gir støtte til det autoritære regimet, nyter politiske eliter i det regjerende partiet ubegrenset makt og utstrakt kontroll. I den andre casestudien viser jeg hvordan opposisjonsstyrkene til regimet enten er tause eller undertrykt av de rettshåndhevende byråene eller aktivister fra det regjerende partiet. Saken om et religionsbasert opposisjonsparti avslører tydelig den politiske undertrykkelsen og marginaliseringen av politiske motstandere i landet. Saken gjenspeiler også en autoritær holdning og en tendens til total kontroll fra de regjerende politiske elitene. Jeg forklarer hvordan opposisjonspartiet sliter og hvilke strategier det følger for å overleve i en kritisk politisk tilstand. Samlet finner avhandlingen at autoritær kultur og verdier i betydelig grad påvirker demokratisk legitimitet. Sosiopolitiske forhold i ikke-demokratiske samfunn er forankret i autoritære normer som rigid hierarki, blind lojalitet og ekstrem ulikhet. Modernisering og tilgang til utdanning setter imidlertid gradvis i gang en verdiforvandling; innbyggerne søker da mer autonomi og frihet, verdier som øker legitimeringen av demokratiet over hele verden. Likevel utgjør autoritær kultur og verdier en utfordring for demokratisering i autokratier og en trussel mot demokratiets overlevelse i svake demokratier.

Democracy has received worldwide public acceptance as an ideal system of governance. Scholars on democracy conduct a lot of research, including surveys, to identify the sources of legitimacy for democracy. This dissertation aims to contribute to this literature by providing some additional dimensions of democratic legitimacy from the perspective of culture and values. I apply the explanatory sequential mixed method. First, I analyze quantitative results and to understand and explain the findings in more detail, I use qualitative case studies as follow-up explanations. At first, I demonstrate that democratic values have different implications for democratic legitimacy across regime structures by conducting a global-level analysis with the World Value Survey data. Although the implications are favourable in all regimes, the magnitude of effects is higher in democratic regimes than in other regimes. This means people living in authoritarian countries who are oriented toward democratic values will be less supportive of democracy than are their counterparts in democratic countries. Among several possible reasons for this, I emphasize the cultural differences between the regimes as the dominant reason for such variation in the implications. I argue that authoritarian culture and values in autocratic countries lead to a lower commitment to democracy among the people.

To explore the findings further, I consider democratic legitimacy in three flawed democracies in South Asia: Bangladesh, Nepal, and Sri Lanka. I use the Governance and Trust Survey data with representative samples for the three countries. The results show that people in these countries are satisfied with their democracy when they are well served, even though political freedom and clean elections (i.e., quality of democracy) are absent due to a low level of integrity in governance (e.g., high corruption). The performance variables appear to be the most important source of legitimacy. People who are happy with their government's outputs overlook the deficits that may exist in a democracy. Most importantly, the quality of democracy and services are less important to people with a higher authoritarian cultural orientation (ACO) than to people with a more liberal orientation. The ACO is measured with different cultural norms that indicate people’s unquestioning obedience or loyalty to authority at the socio-political level. The liberal principle of democracy is based on the rule of law and not obedience to ruling elites. The results thus reveal that people with high ACO legitimize authoritarian or flawed democracies. Similarly, in another article, I find that people in South Asia, when assessing the performance of public institutions in Covid-19 management, are less concerned about democracy and corruption.

I carry out two qualitative case studies to investigate the dynamics of authoritarian culture and democratic legitimacy in Bangladesh. In the first case, I explore why democracy in Bangladesh is backsliding even after having the potential for democratic consolidation. A successful non-violent resistance (NVR) movement in 1990 transformed Bangladesh into a democracy. NVR campaigns have inherent contributing factors for democratization, so the country was a likely case for democratic institutionalization. However, the country now has a hybrid regime or a new form of an authoritarian system. I draw on the theory of culture and values to explain this puzzle. After analyzing historical evidence and conducting interviews with experts from civil society and political parties, I find authoritarian culture to be one of the determining factors for dysfunctional democracy in the country. The prevailing authoritarian culture has components that reduce or even eliminate a civil resistance movement’s potential to increase the likelihood of democracy; consequentially, democratic backsliding occurs. Since the authoritarian culture also extends support to the authoritarian regime, political elites of the ruling party enjoy unconstrained power and widespread control.

In the second case study, I show how the opposition forces of the regime are either silent or suppressed by the law-enforcing agencies or ruling-party activists. The case of a religion-based opposition party vividly reveals the political oppression and marginalization of political opponents in the country. The case also reflects an authoritarian attitude and a tendency for total control by the ruling political elites. I explain how the opposition party struggles and what strategies it follows to survive in a critical political condition.

Overall, the dissertation finds that authoritarian culture and values significantly affect democratic legitimacy. Socio-political relationships in non-democratic societies are rooted in authoritarian norms such as rigid hierarchy, blind loyalty, and extreme inequality. However, modernization and access to education gradually initiate a transformation in values; citizens then seek more autonomy and freedom, values which increase the legitimation of democracy worldwide. Nevertheless, authoritarian culture and values pose a challenge to democratization in autocracies and a threat to the survival of democracy in weak democracies.