Show simple item record

dc.contributor.authorLenvik, Astrid Knutsdatter
dc.date.accessioned2022-09-16T10:27:41Z
dc.date.available2022-09-16T10:27:41Z
dc.date.issued2022-09-30
dc.date.submitted2022-09-13T11:42:20.967Z
dc.identifiercontainer/cb/f9/e2/d5/cbf9e2d5-6868-4802-b14c-3ec4c4d9350e
dc.identifier.isbn9788230851005
dc.identifier.isbn9788230864326
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3018395
dc.description.abstractAlle elever i norsk skole skal bli møtt av en inkluderende og likeverdig opplæring som er tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette gjelder også for elever med ekstraordinært læringspotensial. Forskning på denne elevgruppen i norsk utdanningskontekst er en mangelvare. Vi vet ikke mye om elevenes opplevelser, lærernes kunnskap, hvordan opplæringen blir tilrettelagt i henhold til enkeltelevenes behov, og hvordan utdanningssystemet i Norge er tilpasset evnerike elever. Denne avhandlingen undersøker opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial gjennom bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse med 339 lærere og induktive kvalitative intervjuer med 17 elever. Hoved forskningsspørsmål er: hvordan opplever norske ungdomsskoleelever med ekstraordinært læringspotensial skolen, og hvilken kunnskap har norske lærere om elever med ekstraordinært læringspotensial? Internasjonal forskning viser at lærere kan ha misoppfatninger om opplæring og utdanning for elevgruppen, for eksempel gjennom stereotypiske synspunkter og karakterisering, negative holdninger mot spesifikk opplæring knyttet til elevgruppen eller spesielt mot forsering og nivågruppering. Internasjonalt så forteller elever om en opplæring som går for sakte, er repeterende og ikke utfordrende og som ikke tar hensyn til deres individuelle behov. Selv om det er debatt innen forskningsmiljøet om ulike definisjoner av begavelse, stort og ekstraordinært læringspotensial, så er det konsensus i at elevene trenger tilpasning og tilrettelegging for å kunne utvikle sitt potensial. Artikkel 1 i avhandlingen undersøker lærernes selvrapporterte behov for kunnskap om ekstraordinært læringspotensial og deres karakterisering og beskrivelser av elevgruppen. Denne studien viser at lærerne i Norge ønsker seg mer kunnskap om ekstraordinært læringspotensial, om elevgruppen og gode metoder for å tilrettelegge undervisningen. Lærerne viser først og fremst et positivt syn på elevene, de fokuserer på faglige prestasjoner og positiv atferd, med unntak av urolig atferd. Lærerne rapporterer videre at de har fått kunnskap om elevgruppen først og fremst gjennom egen erfaring, og ikke gjennom lærerutdanningen. Artikkel 2 er en eksplorerende undersøkelse av hvordan elever med ekstraordinært læringspotensial opplever sin utdanning gjennom induktiv tematisk analyse av semi-strukturerte intervjuer. Temaene som ble utviklet i analysen viser systematiske utfordringer i utdanningssystemet; læringsgleden elevene har; og problematikk som urolig atferd, kjedsomhet, frustrasjon knyttet til repetisjon og et behov for tilpasset opplæring. I artikkel 3 kombineres resultatene fra den kvantitative spørreundersøkelsen og den kvalitative intervjustudien i en undersøkelse av tilpasset opplæring for elever med ekstraordinært læringspotensial i Norge. Både lærere og elever rapporterer lignende strategier for berikelse av undervisning, i tillegg til systematiske utfordringer for tilrettelegging. Det var forskjeller mellom lærer- og elevutvalget når det kom til bruk av gruppearbeid og forsering. Elevene fortalte om gruppearbeid i grupper på tvers av nivå, mens lærerne ønsket å bruke mer homogene grupper. Elevene nevnte forsering av klassetrinn og enkeltfag, mens lærerne bare rapporterte forsering gjennom bruk av læremidler og oppgaver for et høyere trinn. I avhandlingen blir resultatene fra de to studiene og de tre artiklene diskutert i lys av nåværende forskning, teorier knyttet til opplæring for evnerike elever, utdanningshistorie og utdanningssystemet i Norge, spesialpedagogikk og Foucaults konsept om makt i genealogy.en_US
dc.description.abstractEvery student in Norway shall be provided for within an inclusive and equitable education adapted to the needs and predispositions of the individual student. This includes students with extraordinary learning potential. However, research on this group of students within the Norwegian context and educational system is scarce. We do not know much about the students’ experiences, what knowledge teachers have, how the education is adapted to the needs of each student, and how the educational system in Norway facilitates gifted students. This thesis investigates gifted education in Norway through a mixed-method approach with a quantitative descriptive survey with 339 teachers and inductive qualitative interviews with 17 students. The main research question is as follows: how do Norwegian gifted high school students experience school, and what knowledge do Norwegian teachers have about gifted students? International research shows that teachers may have misconceptions regarding gifted education, such as stereotypical views and characterization of gifted students, negative attitudes toward gifted education in general, or acceleration and ability grouping. Internationally, gifted students complain about education that is too slow, repetitive, and unchallenging and does not consider their individual needs. Although there is debate within the research community on definitions of giftedness and gifted education, there is consensus that gifted students require special accommodation and facilitation to develop their gifts appropriately. Article 1 in this thesis investigates teachers’ self-evaluated need for knowledge about giftedness and their characterization and description of gifted students. This study shows that teachers in Norway want more knowledge about giftedness, gifted students, and proper educational practices. The teachers display a positive view of gifted students, focusing on achievement in school and positive behaviors, except for disruptiveness. The teachers further report that they have gained their knowledge about gifted students mostly from their practice, rather than formal teacher education. Article 2 explores how gifted students in Norway experience their education through an inductive thematic analysis of semi-structured interviews. The themes developed in the analysis reveal systematic challenges within the educational system; the joy of learning these students have; and problematic issues such as being disrupted, boredom, frustration with repetition, and a need for an adapted education. Article 3 utilizes a combination of results from the quantitative survey and the qualitative interview study when investigating how education is adapted for gifted students in Norway. Both teachers and students report similar enrichment strategies and systematic challenges regarding facilitation. There were differences in how the two groups talked about group work and acceleration. The students mentioned group work in mixed-ability groups, and the teachers wanted to utilize more homogenous groups. The students mentioned full-time acceleration and subject acceleration, while the teachers only reported acceleration in the form using books and assignments intended for a higher academic level. In this thesis, the results of the two studies and three articles are discussed in light of current research, theories regarding gifted education, educational history and the educational system in Norway, special education, and Foucault’s notion of power in genealogy.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.relation.haspartPaper I: Lenvik, A., Jones, L. O., Hesjedal, E. (2022). Teacher’s perspective on extraordinary learning potential in Norway: A descriptive study with primary and secondary teachers. The article is available in the thesis file.en_US
dc.relation.haspartPaper II: Lenvik, A., Hesjedal, E., Jones, L. O., (2021). “We want to be educated!” A thematic analysis of gifted students’ view on education in Norway. Nordic Studies in Education, 41(3), 219–238. The article is available at: <a href=" https://hdl.handle.net/11250/2831825" target="blank">https://hdl.handle.net/11250/2831825</a>en_US
dc.relation.haspartPaper III: Lenvik, A., Jones, L. O., Hesjedal, E. (2022). Adapted education for gifted students in Norway: A mixed-methods study. The article is available in the thesis file.en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). This item's rights statement or license does not apply to the included articles in the thesis.
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
dc.titleGifted Education in Norway : A mixed-method study with teachers and students in Norwegian comprehensive schoolen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.date.updated2022-09-13T11:42:20.967Z
dc.rights.holderCopyright the Author.en_US
dc.contributor.orcidhttps://orcid.org/0000-0002-6469-6452
dc.description.degreeDoktorgradsavhandling
fs.unitcode17-42-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). This item's rights statement or license does not apply to the included articles in the thesis.
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). This item's rights statement or license does not apply to the included articles in the thesis.