Exposure and reactions to workplace bullying: The role of prior victimization from bullying

Abstract

Mobbing på arbeidsplassen har en rekke negative konsekvenser for den som blir utsatt for det. Det er derfor viktig å identifisere risikofaktorer for eksponering, så vel som sårbarhetsfaktorer som kan gjøre den negative innvirkningen av mobbing på arbeidstakeres helse og velvære større. En slik mulig risiko- og sårbarhetsfaktor er hvorvidt arbeidstakere selv har tidligere opplevelser med mobbing. Formålet med dette prosjektet var derfor å undersøke tidligere eksponering for mobbing som en risiko- og sårbarhetsfaktor i møte med eksponering for mobbehandlinger på jobb.

I den første studien undersøkte vi om arbeidstakere som tidligere hadde blitt utsatt for mobbing i skoleårene eller på arbeidsplassen hadde en økt påfølgende risiko for å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen. Vi analyserte spørreskjemadata fra et utvalg tilfeldig trukket fra det norske arbeidstakerregisteret, innhentet på to måletidspunkt med fem års mellomrom (N = 1228). Resultatene viste at tidligere mobbeeksponering hadde en indirekte positiv effekt på risikoen for å utvikle en opplevelse av å bli mobbet på arbeidsplassen på oppfølgingstidspunktet, via høyere opplevd eksponering for mobbehandlinger. I motsetning til våre forventinger, var sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger og opplevelsen av å bli utsatt for mobbing ikke påvirket av hvorvidt arbeidstakeren hadde blitt mobbet tidligere i livet.

I den andre studien undersøkte vi om det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen (13-15 år) predikerte eksponering for mobbehandlinger på jobb og depressive tendenser i voksen alder (30 år), og om det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen styrket sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger på arbeidsplassen og depressive tendenser. Vi brukte et prospektivt design som fulgte deltakerne over 17 år, med kartlegginger når respondentene var 13, 14, 15, 18 og 30 år gamle (N = 536). Resultatene viste at de som hadde blitt mobbet på ungdomsskolen opplevede noe høyere grad av eksponering for mobbehandlinger på jobb i en alder av 30 år. Det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen var også knyttet til noe høyere nivåer av depressive tendenser ved 30 år, men bare i bivariate analyser. I motsetning til sårbarhetshypotesen, var sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger på jobb og depressive tendenser ved 30 år sterkere blant de som ikke hadde blitt mobbet på ungdomsskolen.

I den tredje studien undersøkte vi daglige variasjoner i eksponering for negative handlinger og nedstemthet. Vi undersøkte om sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet på samme dag som eksponeringen og påfølgende dager var sterkere blant de som hadde blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste seks månedene forut for datainnsamlingsperioden. Vi brukte et kvantitativt dagbokstudiedesign med et utvalg bestående av 110 sjøkrigsskolekadetter som ble bedt om å fylle ut spørreskjema daglig de første 33 dagene av et seilskutetokt (N = 2771 daglige observasjoner). I motsetning til sårbarhetshypotesen, var den positive sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet samme dag som eksponeringen ikke signifikant påvirket av tidligere mobbeeksponering. I tråd med sårbarhetshypotesen, var sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet en og to dager etter eksponeringen signifikant påvirket av tidligere mobbeeksponering, og var bare positiv og signifikant for de kadettene som hadde opplevelsen av at de hadde blitt mobbet de siste seks månedene forut for toktet.

Disse studiene har gitt ny kunnskap om hvilken rolle arbeidstakeres tidligere mobbeopplevelser spiller i utviklingen av og affektive reaksjoner på mobbing. Det mest konsistente funnet er at arbeidstakere som har blitt mobbet tidligere i livet har en økt risiko for å bli mobbet på arbeidsplassen. Samtidig var styrken på den økte risikoen beskjeden. Det å nylig ha blitt mobbet var knyttet til en redusert evne til å hente seg inn igjen i dagene etter å ha blitt utsatt for negative handlinger, mens det å ha blitt mobbet i ungdomsårene tilsynelatende beskyttet tidligere mobbeofre fra depressive tendenser når de ble utsatt for mobbehandlinger på arbeidsplassen. Dette kan tyde på at det å ha blitt mobbet tidligere ikke er en sårbarhetsfaktor i møte med mobbing på jobb, så lenge ens tidligere opplevelser ligger langt nok tilbake i tid. Samtidig kan de tilsynelatende motstridende resultatene tyde på at studiene bør replikeres i andre kontekster og med andre design for å fastslå hvorvidt og hvordan affektive reaksjoner på mobbing avhenger av ens tidligere mobbeeksponering.

Workplace bullying has widespread negative outcomes for the targeted employee Consequently, it is important to identify risk factors for exposure as well as vulnerability factors that strengthen the negative impact of bullying on employees’ health and well-being. One such potential risk and vulnerability factor is the extent to which employees’ have prior experiences with bullying. Thus, the aim of the present thesis was to examine prior victimization from bullying as a risk and a vulnerability factor for later exposure to bullying behaviours at work.

In the first study, we examined whether employees with a history of victimization from bullying, either in school or at work, were at higher risk of later becoming victims of bullying at work. We used two-wave survey data with a five-year time-lag from a probability sample drawn from the Norwegian Central Employee Register (N = 1228). The results showed that prior victimization reported at baseline had an indirect positive effect on the likelihood of developing a perception of being a victim of workplace bullying at follow-up, via higher perceived exposure to bullying behaviours at work. In contrast to our hypothesis, the strength of the relationship between exposure to bullying behaviours at work and the perception of being a victim of workplace bullying was not affected by employees’ prior victimization.

In the second study, we examined whether victimization from bullying experienced during junior high school (age 13-15) predicted both subsequent exposure to bullying behaviours at work and depressive tendencies (at the of age 30), and whether this prior victimization strengthened the concurrent relationship between exposure to bullying behaviours at work and self-reported depressive tendencies. Using a prospective design with a 17-year time-span surveying respondents at the age of 13, 14, 15, 18, and 30 (N = 536), the results showed that prior victimization was related to somewhat higher levels of exposure to bullying behaviours at work at age 30. Prior victimization was also related to higher levels of depressive tendencies at age 30, yet only in bivariate analyses. In contrast to our vulnerability hypothesis, the concurrent relationship between exposure to bullying behaviours at work and depressive tendencies at age 30 was stronger among those who had not experienced exposure to bullying during junior high school.

In the third study, we applied a more short-term perspective and examined the relationships between exposure to negative social and depressed mood on the same day and on the days following the exposure, and tested whether these relationships were strengthened by having the perception of having been bullied during the past six months prior to the daily data collection period. We used a quantitative daily diary study design with a combined sample of 110 naval cadets who were asked to fill out a day-level questionnaire for the first 33 consecutive days of a sail ship voyage (N = 2771 daily measurements). In contrast to our vulnerability hypothesis, the positive relationship between exposure to negative acts and depressed mood on the same day as the exposure was not significantly affected by prior victimization. In support of the vulnerability hypothesis, the positive relationships between exposure to negative acts and depressed mood one and two days after the exposure was significantly affected by prior victimization, and were only significant among those who had been bullied during the six months prior to the daily diary study period.

Taken together, the findings in these studies provide new insights into the role that employees’ prior victimization from bullying plays in the development of and affective reactions to workplace bullying. First, as the most consistent finding, employees with prior victimization experiences appear to have a somewhat higher risk of becoming bullied at work. Yet, the magnitude of this increased risk is modest. Second, while recent victimization from bullying was related to a reduced ability to recover from subsequent day-to-day negative social behaviours, victimization experienced during adolescence seemingly protected prior victims from depressive tendencies when facing bullying behaviours at work. This could indicate that prior victimization is not a vulnerability factor when facing later bullying situations at work if sufficient time has passed since the prior victimization. Still, given the seemingly contradictory findings, these studies should be replicated in other contexts and with other designs to further unravel whether and how current affective reactions to bullying behaviours at work depend upon an individual’s prior experiences.