Postpartum hemorrhage in families : A Norwegian population-based study

Abstract

Bakgrunn: Postpartum blødning (PPB) er den ledende direkte årsaken til verdens mødredødelighet og forekomsten har en økende trend i utviklende land. Mål: Å studere gjentagelsesrisiko for PPB hos en kvinne, over generasjoner og mellom søsken, samt å utforske hvordan risikoen påvirkes høy fødselsvekt. Materiale og metode: Med data fra Medisinsk Fødselsregister (MFR) gjennomførte vi en populasjonsbasert studie av enlinger (1967–2017). Vi identifiserte individer som nyfødte, foreldre , besteforeldre og søsken. Vi benyttet multilevel logistisk regresjon for å beregne odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI). I tillegg beregnet vi justerte populasjonstilskrivbare fraksjoner. Resultater: Gjentagelsesrisikoen hos en kvinne var sterkest for alvorlig PPB (OR: 6.0; 5.5–6.6). Gentagelsesrisikoen over generasjoner var sterkere på morssiden enn farssiden av slekten. Gjentagelsesrisikoen mellom søsken var størst mellom helsøstre (OR 1.47; 1.41–1.52), fulgt av maternelle halvsøstre, paternelle halvsøstre og partnere av helbrødre. Tidligere PPB hos en kvinne og fødselseslsvekt ≥4000 g representerte 15 av PPB tilfellene. Maternelle, føtale og obstetriske egenskaper hadde forskjellige assosiasjoner med type-spesifikk PPB. Det var sterkest tendens til at PPB typene gjentok seg selv. Denne effekten var sterkest for dystocirelatert PPB (aOR: 6.8; 6.3–7.4). PPB grunnet retinert placenta var oftest registrert som alvorlig blødning og viste størst effekt av fosterets kjønn; guttefostre hadde lavere risiko for PPB (aOR: 0.80; 0.78–0.82). Tidligere keisersnitt var sterkt assosiert med dystocirelatert PPB (aOR: 13.2; 12.5–13.9). Konklusjon: Individuell og familiehistorikk med PPB påvirker den fødendes risiko for PPB i et dose-respons mønster og samsvarer med den forventede andelen av delte gener. Risikoen var uavhengig av risikoen assosiert med høy fødselsvekt. Vår studie indikerer at genetiske eller vedvarende miljøfaktorer bidrar til PPB. Retinert placenta var oftest assosiert med alvorlig PPB. Dystocirelatert PPB hadde høyest gjentagelsesrisiko og var sterkt assosiert med tidligere keisersnitt. Dette gjør det naturlig å sette søkelys på disse to typene i fremtidige studier som omhandler PPB og forebyggende tiltak hos kvinner med egen eller familiehistorikk med PPB.

Background: Postpartum haemorrhage (PPH) is the leading cause of direct maternal morbidity in the world. The trend of PPH occurrence increase in developed countries. Aim: To explore the risk of recurrent PPH in a woman, through generations and between siblings. Secondly, to study how these risks interact with high birthweight. Material and methods: With data from the Medical Birth Registry of Norway we performed a population-based cohort study including singleton births (1967–2017). We identified individuals as newborns, parents, grandparents, and siblings. We used multilevel logistic regression to calculate the odds ratios (OR), with 95% confidence interval (CI). We also calculated adjusted population attributable fractions (aPAR). Results: The PPH recurrence risk was strongest for severe PPH (OR: 6.0; 5.5–6.6). Generational recurrence risk was stronger through the maternal than paternal line. Recurrence between siblings was highest between full sisters (OR 1.47; 1.41–1.52), followed by maternal half-sisters, paternal half-sisters and partners of full brothers. A history of PPH in a woman or birthweight ≥4000 g each accounted for 15% (aPAR) of PPH cases. Maternal, fetal, and obstetric characteristics showed differential associations with PPH types. Recurrence risk was strongest for the same type to reoccur and most pronounced for PPH due to dystocia (aOR: 6.8; 6.3–7.4). PPH due to retained placenta was most often registered as severe and showed the strongest effect of the sex of the neonate: males carried lower risk (aOR: 0.80; 0.78–0.82). Previous cesarean section showed strong association with PPH due to dystocia (aOR of 13.2; 12.5–13.9). Conclusion: Individual and family history of PPH affected women’s risk of PPH in a dose response pattern and consistent with the anticipated proportion of shared genes. This was independent of the risk associated with high birthweight. Our findings implies that genetic or sustained environmental factors contribute to PPH. Retained placenta was the type of PPH most often registered with severe PPH. Dystocia related PPH had strongest recurrence risk and was strongly associated with previous cesarean. This makes these two types of PPH self-appointed for future study on PPH-preventive measures in woman with individual or family history of PPH.