Mot en skeivere museologi

Abstract

Denne artikkelen tematiserer problemstillinger knyttet til inkludering av skeive tilstedeværelser og skeive perspektiver i norske museer. Forfatteren identifiserer en forenklet todeling som indikerer ulike rammeforståelser, og som peker mot ulike strategier for oppnåelse av ulike mål, gjennom ulike ideer om inkludering og differensiering. Ytterpunktene er forankret i henholdsvis akademiske skeive tilnærminger og en tradisjonelt mer identitetspolitisk orientert inkluderingspraksis. I museologisk forstand illustrerer denne dikotomien et skille mellom praksiser som søker konkret inkludering av mer eller mindre spesifikt begrepsfestet skeivt mangfold og praksiser som tilbyr mer kritisk forankrede skeive perspektiver i sin tilnærming til museale kategoriseringer av forskjell. Denne todelingen nyanseres av fire modeller for muligheter og fallgruver på feltet for musealt inkluderings- og forandringsarbeid. Artikkelen tar for seg den midlertidige utstillingen Queering Sápmi som på ulike måter beskjeftiger seg med skeiv tematikk og perspektiver på skeivhet. Et pragmatisk og vedvarende kompromiss, mellom ytterpunktene i den foreslåtte todelingen, presenteres som det mest bærekraftige utgangspunktet for norske museers videre engasjement med skeive perspektiver og med inkludering av mangfoldige museumsfortellinger forankret i kritiske perspektiver og i levde skeive erfaringer.