| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan orddanning har skjedd under covid-19 pandemien, og hvordan konstituentene corona og covid blir brukt i dannelsen av nye ord samt produktiviteten av prosessene som skaper de. I tillegg ble disse sammenlignet med hvordan ordet aske ble brukt i dannelsen av nye ord i 2010 etter et vulkanutbrudd på Island skapte problemer for flytrafikken i Norden. Dette er gjort for å kunne se om orddannelsen som har skjedd under pandemien bærer likhet til den som foregikk i 2010. For å kunne gjøre denne sammenligningen ble data samlet inn fra The Coronavirus Corpus (2019-). Dette korpuset er et som samler inn data fra diverse magasiner, nyhetsartikler samt forum som inneholder ord relatert til pandemien, covid-19 og korona. I tillegg ble et sammenligningskorpus laget ut ifra artikler fra NRK angående utbruddet på Island i 2010 for å skape et såkalt aske-korpus. Dataen fra corona-korpuset er samlet inn ved hjelp av søkeord som baserer seg på orddannelses prosessene relevante for oppgaven som da er sammensetning, derivasjon, konvertering, klipping og blanding. Dataene fra corona-korpuset er separert i to tidsperioder, 01-06 2020 og 01-06 2021. Denne splittelsen gjør det mulig å sammenligne hvordan produktiviteten av prosessene og konstituentene endret seg i løpet av et år. I oppgaven ble det funnet at corona er generelt mer produktiv enn covid som konstituent i orddanning og at den mest produktive orddannelsesprosessen er blandinger. Ingen annen orddannelsesprosess enn sammensetning ble funnet i aske-korpuset, som indikerer at dette er den mest produktive prosessen hos NRK. I tillegg ble det funnet at av sammensetninger så er aske den mest produktive konstituenten hvor corona i 2021 dataen er den nest mest produktive konstituenten. Noen sammensetninger dannet under pandemien har lignende struktur til de dannet etter vulkanutbruddet, noe som viser at ord som refererer til store hendelser som påvirker folk fører til dannelsen av ord med lignende referanser. | |
