Å være seg selv hundre og ti prosent – En kvalitativ analyse av unge voksnes identitetsforhandling gjennom samtaler om realityserien Paradise Hotel Norge

Abstract

Denne masteroppgaven bygger på kvalitative fokusgruppeintervjuer og analyserer hvordan unge voksne forhandler om identitet når de snakker om realityprogrammet Paradise Hotel. Paradise Hotel har siden 2009 blitt en svært populær og mye omdiskutert serie i Norge, som har gjort seg kjent for å portrettere unge, lettkledde mennesker i konflikt og alkoholrus. På grunn av seriens kontekst og det noen vil anse som uanstendig innhold, har det tilsynelatende oppstått et sterkt skille mellom de som ser på serien – og de som tar avstand. Dette kan lede til ulike dilemma knyttet til identitet, intellektualitet og rollen som mediekonsument. Hvem er man når man ser på en slik serie? For å få svar på dette har jeg gjennomført fokusgruppeintervjuer med tolv informanter fordelt på tre fokusgrupper. Informantene er unge voksne, hovedsakelig under høyere utdanning – en gruppe som antas å ha et ambivalent forhold til eget kulturkonsum. Ved å analysere deres samtaleinteraksjoner åpnes det for å forske på hvordan vi konstruerer identitet og virkelighetsforståelse gjennom å snakke om felles kulturreferanser. Som teoretisk rammeverk anvendes perspektiver på distinksjon innen kulturkonsum spesielt i henhold til Bourdieu (1984) og Hall (1973), samt Lamont og Molnárs (2002) begrep om symbolske grenser for å forstå informantenes identitetsforhandlinger. Sentralt står også Radways (1991) perspektiver på kulturkonsum som handling. Resultatene i studien viser at Paradise Hotel snakkes om som et fenomen forbi å være bare en serie – det er en identitetsmarkør, et kulturelt tegn og et referansepunkt for en hel publikumsgenerasjon. I interaksjon med andre likesinnede publikummere er informantene likevel opptatt av å demonstrere en personlig og intellektuell avstand til programmet, paradoksalt nok samtidig som at serien snakkes om med inderlig innlevelse og engasjement.