Holocene skredavsetninger i Halsafjorden, Nordmøre

Abstract

Hovedformålet med denne masteroppgaven er å avdekke og datere holocene skredavsetninger i Halsafjorden i forbindelse med prosjektet «Ferjefri E39». Ferjefri-E39 prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen, UiB og NTNU hvor det utredes muligheter for en fjordkryssing ved en brokonstruksjon. En brokonstruksjon av denne dimensjonen vil med stor sannsynlighet kreve kritiske sikringsinstallasjoner på havbunnen, og i den forbindelse er det viktig å ha kunnskap og informasjon om tidligere skredhendelser. Fjordkryssingen skal erstatte dagens ferjesamband mellom Halsa og Kanestraum og redusere reisetiden til trafikantene. Data og materialet som er brukt i dette studiet er samlet inn av Fugro på oppdrag av Statens Vegvesen, og av UiB på tokt med F/F G.O. Sars. Tilgjengelig data og materiale omfatter store mengder geofysiske og maringeologiske data i form av seismikk og maringeologiske kjerner. Ved Earthlab på UiB ble det gjennomført sedimentologiske beskrivelser, geofysiske og geokjemiske undersøkelser på to gravitasjonskjerner, GS20-229-23GC og GS20-229-24GC hentet inn med F/F G.O. Sars. Det ble funnet to skredhendelser som er datert til starten av deglasiasjonen og frem til starten på av holocen (14 000–11 700 kal. år BP). Det er videre funnet flere små skredhendelser dominert av debri- og turbiditt avsetninger med betraktelig mindre utbredelse i tidlig til midten av holocen (11810–5500 kal. år BP). Det er ikke blitt identifisert skredhendelser i det undersøkte området i sen holocen (5500 kal. år BP–nåtid). Sedimentasjonsmiljøet er i sen holocen tolket til å være hemipelagisk med en svært lav sedimentasjonsrate, 3,3 cm/1000 år, en magnitude mindre enn sedimentasjonsraten rapportert fra lengre inne i Halsafjorden.