Utskiftningen på Madla

Abstract

Utskiftningsloven (1821) har blant annet vært kritisert for ikke å stille krav om situasjonskart – noe som medførte at det i begrenset grad ble laget slike kart. I forbindelse med 200-årsjubileet for utskiftningsloven (1821) i 2021 ble det gjort et stort arbeid med å samle inn de situasjonskartene som likevel ble utarbeidet i forbindelse med noen av utskiftningene etter utskiftningsloven (1821). Analyser av disse situasjonskartene og de tilhørende utskiftningsdokumentene kan gi oss en bedre forståelse av de prosessuelle og materielle forholdene knyttet utskiftningsloven (1821) – slik at kritikken mot loven kanskje kan nyanseres. Med utgangspunkt i et casestudium av utskiftningen på Madla analyseres derfor de prosessuelle og materielle forholdene i denne artikkelen. Analysene viser at både leilendingene, husmennene og forpakterne ble inkludert i prosessen med å komme til enighet. Utskiftningen på Madla innebar at teigblandingen i innmarken ble utskiftet, og fellesskapet i utmarken ble oppløst. Situasjonskartet som ble utarbeidet i forbindelse med utskiftningen, viser de nye grensene som ble etablert mellom leilendingsbrukene og husmannsplassene, og at grensene mot nabogårdene ble bekreftet. Situasjonskartet inneholder også informasjon om hvordan forholdene var før utskiftningen. I lys av disse analysene bør derfor kritikken mot utskiftningsloven (1821) nyanseres.