Flamme i «festgul nott» – «Gullhanen» Olav H. Hauges første Astrup-sonett?

Abstract

«Gullhanen» (1956) er trolig det viktigste metadiktet i Olav H. Hauges forfatterskap. Artikkelen nyleser denne mye omtalte sonetten og lanserer en hypotese om at diktet rommer en ekfrase til Nikolai Astrups «Jonsokbål» (1912). Diktets sentrale barndomsscene får en ny betydning lest i lys av Astrups maleri. Sammen med en rekke andre allusjoner til norrøne tekster, folketro og internasjonal litteratur danner Astrup-bildet grunnlaget for en ny og mer enhetlig utlegning av sonetten. Diktet leses som et komplekst flettverk av henvisninger som diskuteres opp mot Hauges poetikk for øvrig.