Jobbengasjement i fremtidens hybride arbeidshverdag: En studie om betydningen av arbeidspress, rolleuklarhet og emosjonell stabilitet blant norske arbeidstakere

Abstract

Jobbengasjement har fått økt fokus innenfor både forskningsfeltet og arbeidslivet, hvilket blant annet kan tilskrives faktorens positive effekter på arbeidstakeres helse og velvære, samt for organisasjoners konkurransedyktighet. Etter vår kjennskap finnes det få empiriske studier som undersøker jobbengasjement blant norske arbeidstakere med hybride kontorløsninger. Studiens formål var derfor, med utgangspunkt i jobbkrav-ressurs teorien, å undersøke den direkte effekten av arbeidspress og rolleuklarhet på jobbengasjement for disse arbeidstakerne, samt den modererende rollen til emosjonell stabilitet. Krysseksjonelt design ble benyttet, og studiens data ble samlet inn ved hjelp av elektronisk spørreskjema i to større offentlige bedrifter (n = 1030). Dataene ble videre analysert i PROCESS macro i SPSS. Det ble funnet støtte for studiens hypoteser om direkte effekter, men ikke for interaksjonseffektene. Resultatene viser en signifikant positiv sammenheng mellom arbeidspress og jobbengasjement, hvorpå emosjonell stabilitet ikke ble funnet å moderere sammenhengen. Dessuten ble en signifikant negativ sammenheng mellom rolleuklarhet og jobbengasjement avdekket, hvor emosjonell stabilitet viser en signifikant interaksjonseffekt. Derimot er den negative sammenhengen mellom rolleuklarhet og jobbengasjement sterkere for emosjonelt stabile arbeidstakere, og den personlige ressursen ble derfor ikke funnet å ha en beskyttende effekt. Emosjonelt stabile arbeidstakere ser dessuten ut til å være mer engasjert enn sine mindre emosjonelt stabile kolleger. Studiens funn har viktige teoretiske og praktiske implikasjoner, og bidrar til å belyse sentrale aspekter knyttet til jobbengasjement i fremtidens arbeidsliv.

Work engagement has gained increasing attention in both the research field and the workplace due to its positive impact on employee health and well-being, as well as organizational competitiveness. To our knowledge few empirical studies have yet investigated work engagement among Norwegian employees with hybrid office solutions. Drawing on the job demands-resource theory, the aim of this study was to examine the direct effects of work pressure and role ambiguity on work engagement for these employees, as well as the moderating role of emotional stability. A cross-sectional design was utilized, and data were collected through an electronic questionnaire and administered to employees in two large public companies (n = 1030). The data was analyzed using the PROCESS macro for SPSS. The study’s hypotheses regarding direct effects were supported, but not those regarding interaction effects. As hypothesized, analyses showed a significant positive relationship between work pressure and work engagement. Emotional stability was not found to have a strengthening effect on this relationship. Additionally, a significant negative relationship between role ambiguity and work engagement was revealed, with emotional stability showing a significant interaction effect. In contrast to our predictions, the negative relationship between role ambiguity and work engagement was stronger for emotionally stable employees. Therefore, the personal resource was not found to have a buffering effect. Moreover, emotionally stable employees appear to be more engaged than their less emotionally stable colleagues. These findings have important theoretical and practical implications, and will contribute to a better understanding of key aspects related to work engagement in future working life.