| dc.description.abstract | Læreplanen for engelskfaget i den norske skolen legger vekt på at elevene skal tilegne seg muntlige ferdigheter, noe som innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. De siste tiårene har også læreplanen i større grad fokusert på at elever skal utvikle kommunikative ferdigheter og strategier som bidrar til effektiv kommunikasjon på målspråket. Dette har medført et økt fokus på å legge til rette for autentiske læringssituasjoner og språkmøter, hvor elever interagerer i meningsfulle aktiviteter som også kan relaters til livet utenfor skolen. Koronapandemien som i 2020 førte til nedstengning av landet og digital fjernundervisning ble innført i alle de norske skolene. Skiftet til digital undervisning resulterte i at kommunikasjonen mellom lærer og elever, og elevene seg mellom, nå tok sted gjennom en digital skjerm og ikke ansikt til ansikt slik som i det fysiske klasserommet. Denne masteroppgaven tar sikte på å undersøke hvordan engelsklærere i den norske videregående skolen opplevede skiftet til en digital undervisningsplattform, og hvorvidt og på hvilken måte det digitale undervisningsformatet endret kommunikasjonen i klasserommet, lærerrollen og deres utforming av kommunikative oppgaver og aktiviteter. Masteroppgaven er et empirisk studie av lærernes rapporterte erfaringer av deres digitale undervisning under Koronapandemien. Oppgaven tar i bruk kvalitativ og kvantitativ metode hvor datamaterialet er samlet inn gjennom seks semi-strukturerte lærerintervju og en digital spørreundersøkelse. Funn fra datainnsamlingen viser at enkelte av engelsklærerne opplevde overgangen til digital undervisning som lærerik og givende, mens andre lærere beskriver den som tidkrevende og utfordrende. Majoriteten av lærerne viste til at de promoterer muntlige ferdigheter i det fysiske klasserommet, men fokuserte i hovedsak på skriftlige ferdigheter i det digitale klasserommet. Funn viser videre at lærerne erfarte at det digitale undervisningsformatet førte til redusert muntlig elevdeltakse, redusert bruk av non-verbal kommunikasjon og mulighet til å observere elevene og gi tilbakemeldinger for å fremme deres språklæring. Lærerne rapporterte også at bruk av digitale grupperom førte til økt muntlig elevdeltakelse og kamerabruk blant elevene, noe som også gjorde det lettere å promotere elvenes muntlige ferdigheter. Alt i alt illustrerer hovedfunn at lærerne opplevde det som mer utfordrende å legge til rette for autentiske læringsituasjoner og elevdeltakelse i det digitale klasserommet som fremmer elevenes muntlige kommunikative kompetanse. | |
