Krig, Konflikt og Falske nyheter

Abstract

Ved utarbeiding av denne masteroppgaven er det en pågående krig i Ukraina. Den påvirkes av internett, hvor ulik informasjon eksisterer i enorme mengder. Denne masteroppgaven belyser et område i den norske medieoffentligheten som frem til nå har vært lite utforsket. Formålet er å undersøke forekomsten av falske nyheter under krigen. Dette er for å kaste lys over det digitale nettverket av alternative medium som forsøker å påvirke leserne sine meninger og oppfatninger ved bruk av politisk propaganda, desinformasjon, og forvrengte og ensidige fremstillinger av saker. Studien tar for seg en kvantitativ og kvalitativ analyse av 12 ulike nettsider, som har bidratt til spredning av falske nyheter knyttet til krigen. Dataverktøyene CrowdTangle og StoryBoard.mx benyttes til dette formålet. Det undersøkes hvordan de deles videre, og i hvilket omfang det forekommer i sosiale medier. Samtidig undersøkes det hvordan slike falske nyheter ser ut, og hvilken konsekvens dette kan ha i et offentlighetsperspektiv. Resultatene diskuteres og drøftes i lys av den «klassiske» borgerlige offentligheten og moderne offentlighetsteori. Falske nyheter er så langt, etter denne studiens funn, ikke like problematisk og omfattende i Norge som det har vært i andre land. Nettsidene i denne studiens utvalg publiserer likevel mange saker med en tydelig politisk agenda, og et innhold som består av forvridde saker, propaganda, desinformasjon og konspirasjonsteorier. Funnene i studien tilsier at forekomsten av falske nyheter oppstår på nettsider som har en tydelig tilhørighet til enten ytterste venstre eller ytterste høyre fløy i politikken. Flere av de alternative nettsidene linker til upålitelige kilder, og krysspubliserer det samme innholdet. Det er kartlagt en liten del av dette nettverket, og analysen viser at denne praksisen effektivt skaper et offentlig rom for likesinnede. Informasjonen sirkulerer i et ekkokammer av innvandringskritikk, vaksinemotsand, klimaskeptikere og systemkritikere. Samlet sett har de muligheten til å skape et stort engasjement, samtidig som de forsøker å undergrave etablerte nyhetsmedier. Pro-russiske nettsider og Facebooksider skaper derimot mindre interesse, og møter større motstand i medieoffentligheten.