Iodine Nutrition and Thyroid Function in Habitual Seaweed Consumers at Baseline and after a 6-week Cessation of Seaweed Intake

Abstract

Bakgrunn/introduksjon: Tang og tare, eller makroalger, har blitt mer og mer populært i vesten de siste årene. Makroalger kan være kilder til jod, men inter- og intraartsvariabilitet i jodnivåer kan også føre til overflødige inntak. Jod er et essensielt mikronæringsstoff som behøves for syntesen av skjoldbruskkjertelhormoner som er nødvendig for en rekke funksjoner i kroppen. I Norge er få matvarer ansett som gode kilder til jod, og mild- til moderat jodmangel er fremdeles et problem i enkelte deler av befolkningen. Tang og tare kan være en kostkilde til jod, men mer lovgivning og mer forskning trengs for å kontrollere jodinnholdet av makroalgaeprodukter for å sikre mattrygghet. Det finnes begrenset med forskning på makroalgekonsumenter i Norge, og lite er dermed kjent om deres matvaner og hvordan makroalgeinntak påvirker jodstatus og skjoldbruskkjertelfunksjon blant norske makroalgekonsumenter.

Studiemål: Målet med studien er å undersøke hvordan makroalgeinntak påvirker jodernæring og skjoldbruskkjertelfunksjon blant makroalgekonsumenter i Bergen og Oslo.

Metoder: Data ble samlet inn fra 49 makroalgekonsumerende menn og kvinner som bodde i eller rundt Bergen eller Oslo. Deltakerne ble bedt om å opphøre makroalgeinntaket i seks uker mellom start og slutt. Seks spot-urinprøver ble samlet fra hver deltaker ved begge tidspunkt og ble brukt for å vurdere jodkonsentrasjon i urin. Jodkonsentrasjon i urin ble analysert gjennom induktivt koblet plasma-massespektrometri på Havforskningsinsituttet. Skjoldbruskkjertelfunksjon og antistoffer inkludert s-TSH, s-fT3, s-fT4, s-Tg, TgAb og TPOAb ble målt i serumprøver av et sertifisert laboratorium ved Haukeland Universitetssykehus. To 24-timers kostintervju ble utført og et spørreskjema ble besvart av deltakerne ved start og slutt. Daglig jodinntak ble estimert fra to 24-t kostintervju og kalkulert fra jodkonsentrasjonen i urin ved begge tidspunkter.

Resultater: Median (p25-p75) jodkonsentrasjon i urin endret seg signifikant (p<0,001) fra 270 (185-970) μg/L ved start til 87 (52-138) μg/L ved slutt. Median (p25-p75) estimert daglig jodinntak kalkulert fra jodkonsentrasjon i urin endret seg signifikant (p<0,001) fra 466 (271-1596) μg/dag ved start til 142 (82-236) μg/dag ved slutt. Den 75. persentilen for estimert jodinntak indikerer overflødige jodinntak (>600 μg/dag) for enkelte deltakere. Median estimert jodinntak fra makroalger var 325 μg/dag ved start. Median s-TSH, s-fT3 og s-fT4 var innenfor referanseområdet ved begge tidspunkter. Median TSH endret seg signifikant (p=0.016) fra 1.4 mIU/L til 1.1 mIU/L mellom tidspunktene. I tillegg var biokjemisk vurdert skjoldbruskkjertelfunksjon og/eller positive antistoffer til stede hos ti deltakere ved start og fem deltakere ved slutt.

Konklusjon: Hyppig makroalgekonsum kan føre til overflødige jodinntak og forhøyede TSH verdier i individer. Det å avslutte makroalgeinntak kan senke TSH verdiene, noe som kan tyde på en forbedret skjoldbruskkjertelfunksjon. De som vanligvis spiser makroalger kan være i risiko for jodmangel når de slutter å spise makroalger, noe som belyser de potensielle fordelene og risikoen ved å spise makroalger. Tang og tare kan være en nyttig kilde til jod for grupper som er i risiko for jodmangel. Imidlertid, grunnet variasjon i jodinnhold på kryss av makroalgearter krever dette 1) nøyaktig valg av riktige arter og 2) at lovgivere lager lover som krever at matvareleverandører merker produktene sine ordentlig, for å sørge for trygt og forutsigbart makroalgeinntak.

Background: Macroalgae, or seaweeds, are becoming increasingly popular in the diets of Western populations. Macroalgae can be sources of iodine, but inter-and intra-species variability in iodine content can also lead to excessive intake. Iodine is an essential micronutrient, required in the synthesis of thyroid hormones, which regulate a wide range of functions in the body. In Norway, few foods are considered good sources of iodine, and mild- to moderate-iodine deficiency remains a problem in certain population groups. Macroalgae may serve as a dietary iodine source. However, more legislation and more research are needed to control the iodine content of macroalgae products to ensure food safety. Existing research on macroalgae consumers in Norway is limited, and little is known about macroalgae consumers’ dietary habits, and how macroalgae consumption affects iodine levels and thyroid function.

Study aims: The aim of this study is to investigate how macroalgae consumption affects iodine levels and thyroid function among habitual macroalgae consumers in Bergen and Oslo.

Methods: Data was collected from 49 habitual macroalgae-consuming men and women living in and around Bergen and Oslo. Participants were asked to discontinue macroalgae intake for six weeks between baseline and follow-up. Six spot-urine samples, serum samples, and dietary assessments were collected at each time point (baseline and follow-up). Iodine status was assessed by measuring urinary iodine concentration (UIC). UIC was analyzed by inductively coupled plasma-mass spectrometry at the Institute of Marine Research. Thyroid function and antibodies, including s-TSH, s-fT3, s-fT4, s-Tg, TgAb, and TPOAb, were measured in the serum samples by a certified laboratory at Haukeland University Hospital. Two 24-h recalls were conducted, and a questionnaire was completed by participants at baseline and follow-up. Daily iodine intake was estimated from two 24-h recalls and calculated from UIC at both time points.

Results: The median UIC (p25-p75) changed significantly (p<0.001) from 270 (185-970) μg/L at baseline to 87 (52-138) μg/L at follow-up. The median (p25-p75) estimated daily iodine intake calculated from UIC changed significantly (p<0.001) from 466 (271-1596) μg/day at baseline to 142 (82-236) μg/day at follow-up. The 75th percentile for estimated iodine intake indicated excessive iodine intakes (>600 μg/day) for some participants. The median estimated iodine intake from macroalgae was 325 μg/day at baseline. Median s-TSH, s-fT3, and s-fT4 were within reference ranges at both time points. Median TSH changed significantly (p=0.016) from 1.4 mIU/L to 1.1 mIU/L between time points. In addition, biochemically assessed thyroid dysfunction and/or positive antibodies were present among ten participants at baseline and five participants at follow-up, respectively.

Conclusion: Frequent macroalgae consumption may lead to excessive intake of iodine and elevated TSH levels in individuals. Discontinuing macroalgae consumption can lower TSH levels which may suggest improved thyroid function. Habitual macroalgae consumers may be at risk of iodine deficiency when discontinuing macroalgae consumption, highlighting the potential risks and benefits of consuming macroalgae. Macroalgae could be a useful source of iodine for groups at risk of iodine deficiency. However, the variability of iodine content across and within macroalgae species necessitates 1) careful selection of the appropriate species and 2) legislators promulgating laws requiring food product suppliers to properly label their products, so as to ensure safe and predictable macroalgae consumption.