Språkets motstandskraft – eller kollaps

Abstract

Artikkelen undersøker russiskspråklig antikrigspoesi publisert det siste året og identifiserer en tendens i dette materialet til å stille spørsmålstegn ved selve grunnforutsetningene for kulturell (litterær) motstand. Mer spesifikt tematiseres språkets (og skriftens) evne, mulighet og moralske vilkår for å uttrykke krigsmotstand. Jeg se på noen hovedlinjer i argumentasjonen omkring denne problemstillingen når den diskuteres på metanivå (i forord, kommentarer, lanseringsarrangementer o.l.), og på noen strategier som manifesterer seg i det poetiske materialet.