Intramedullary nails in the treatment of trochanteric and subtrochanteric fractures

Abstract

Et hoftebrudd er en alvorlig og potensielt dødelig hendelse for et eldre, skrøpelig individer. Et slikt brudd fører svært ofte til økt hjelpebehov, varig nedsatt funksjon og ovedødelighet. Valg av implantat i behandlingen av trokantære og subtrokantære brudd har vært diskutert over flere tiår. Målet med dette prosjektet var å beskrive hvordan en intramedullær nagle påvirker lokalisasjon og morfologi ved et nytt hoftebrudd, å gjennomføre en oppdatert sammenlikning av glideskrue og intramedullær nagle i behandlingen av henholdsvis stabile og ustabile trokantære og subtrokantære brudd i Norge, samt sammenlikne de ulike intramedullære naglene i utstrakt bruk i Norge.

Resultatene i dette prosjektet støtter de gjeldende internasjonale og nasjonale retningslinjer, der en intramedullær nagle anbefales i behandlingen av trokantære og subtrokantære brudd. Implantatnære brudd er fremdeles en utfordring, og vi har funnet at en intramedullær nagle påvirker fordelingen av et påfølgende lårbensbrudd i betydelig grad. Vi har identifisert signifikante forskjeller i reoperasjonsrate ved bruk av ulike typer lange intramedullære nagler, noe som understreker verdien av registre for å overvåke implantater i bruk ved behandling av trokantære og subtrokantære brudd

A hip fracture is a serious event in the geriatric patient, causing considerable morbidity and increased mortality. Choice of implant in the surgical treatment of trochanteric and subtrochanteric fractures has been debated for decades. The aim of this research project was to describe the impact of an intramedullary nail (IMN) in the event of a subsequent femoral fracture (Sffx), conduct an updated comparison of the sliding hip screw (SHS) and the IMN in stable versus unstable trochanteric and subtrochanteric fractures in Norway and compare the outcomes of different IMN designs.

The results of this thesis support the current international and national guidelines recommending the use of an IMN in the treatment of unstable trochanteric and subtrochanteric fractures. Peri-implant fractures are however, still a challenge, and the presence of an IMN significantly changes the distribution of a subsequent fracture. We have identified significant differences in reoperation rate between different brands of long IMNs, emphasizing the value of registers in the surveillance of performance and outcomes of implants used in the treatment of trochanteric and subtrochanteric fractures.